Her på gammelrosabloggen tar vi jo mål av oss å tilby forbrukerstoff som dekker alle sider av 40+ kvinnelivet. Derfor leverer Tarapi seff både dagens antrekk, overlevelselsesguide for Ikea-turer og Valentines day, samt interiørtips og matoppskrifter. Men nå som jeg er tilbake på lavkarbo igjen syns jeg det er på sin plass med litt mosjonstips også.
Men først må jeg bare dele noen lavkarbo-erfaringer med de av dere som ikke er så kjent med denne livsstilen. En av bivirkningene sånn i starten kan nemlig være at forbrenningen i kroppen øker så dramatisk at du i løpet av kort tid forvandles til en stråleovn. Når dette i tillegg kombineres med innslag av tidlig overgangsalder, vår, sol, drømmer om ute-vin og derfor nødvendigheten av å beholde vinterkåpa på likevel, kan det resultere i full overoppheting midtveis i gallopp til trikken over gravlunden.
Jeg beklager derfor sterkt til de av dere som fikk forstyrret en høytidsstund på gamlebyen gravlund i går av en gjennomsvett dvergflodhest som ikke helt lyktes i å skjule seg bak den sypressen da hun akutt måtte skifte og skrelle seg ned til bare kjolen. Jeg påberoper meg nødverge. Hvis det er noen trøst så hjalp det ikke nevneverdig heller. Da jeg kom frem til Teaterplassen på Grønland der jeg skulle møte min gode venninne June, var jeg fortsatt så varm at jeg sverger jeg hørte kokelyder fra pannen.
Da jeg endelig fikk satt meg ned med June, Tara-kollega Marthe og hennes venninne Christine, måtte jeg derfor bare dra ned vinterkåpa og sitte der med bare armer i fem pluss som om det skulle vært 45 varmegrader i svarteste Afrika. Christine mente imidlertid at det hele også kunne skyldes at russer-vinterkåpa mi er relativt tung og fortalte at de skulle feire 17. mai med å gå i bunad over Gaustadtoppen. Grunnet tyngden på bunadene, regnet hun likevel med at de ikke ville komme så langt.
Det var dette som inspirerte dagens mosjonstips. Jeg orker ikke stå i kondomdress på helsestudio til offentlig underholdning, men er av den typen som heller liker å gå turer. Og når jeg er riktig flink bedriver jeg såkalt powerwalking. For maks effekt har jeg da pleid å ta på meg sånne vekter med borrelås rundt håndleddene og hengt en ryggsekk på ryggen, men aldri mer!
Nå blir det bunad! Ikke bare veier en gjennomsnittlig kvinnebunad langt mer enn du klarer å stappe i en liten sekk – med bunad som treningsvekt får vi endelig en gylden anledning til å bruke dette stasplagget mer enn en gang i året også! Genialt! Men helgens treningsøkt fikk jeg uansett unnagjort i går da vi fortsatte videre langs lysløypa over Grønland med russerpelsen på. Innendørs holdt jeg på å smelte så før kvelden var omme hadde jeg helt sikkert gått ned rundt fem kilo i bare vannvekt.
Men mandag er det på med bunaden over gravlunden her! God søndagstur til dere andre.
Legg igjen en kommentar