Livet etter viruset

I år har livene våre vært preget av Korona-viruset. Det har ført til lockdown, økonomisk krise, sykdom og død over hele verden. Men også til nyvinninger. Vi har måttet lære oss nye måter å gjøre vante ting på og det er vel ingen som med hånden på hjertet kan si at de ikke begynner å bli temmelig drittlei nå.

Vi drømmer alle om å bli ferdig med Korona og Covid, men hvordan ser livet ut på den andre siden av pandemien? Hva har denne krisen gjort med oss mennesker og måten vi lever livene våre på? Hva kan vi lære av dette? Vil pandemien og håndteringen av den skape noen varige endringer? Sånne ting har jeg de siste månedene diskutert med sentrale kvinner i Norsk samfunnsliv, kultur og politikk.

Resultatet har blitt en ny, stor Tara-serie som skal gå i hvert nummer av bladet nå i høst og vinter. Første kvinne ut er selveste smitteverngeneral Camilla Stoltenberg i FHI. Hun tror verden etter Korona vil se annerledes ut.

«Vi vet jo ikke hvordan ringvirkninger av tiltakene vil være på lang sikt. Og vi vet ikke hvilke konsekvenser pandemien vil ha globalt. Jeg tror likevel vi skal være åpne for at mye ved denne pandemien kan komme til å se annerledes ut om noen år enn det gjør i dag», sier hun blant annet i neste nummer av Tara som er i salg på fredag og ute hos abonnenter onsdag denne uka.

Selv tror jeg veldig mye vil være som før etter at dette viruset er bekjempet, vi mennesker er trege å bevege sånn sett. Men jeg tror noen områder kan endre seg dramatisk på sikt. Jeg tror vi i vår del av verden vil få helt nye måter å jobbe på der en felles, fysisk arbeidsplass blir mindre viktig for store grupper.

Jeg håper vel også skal jeg være ærlig, at dette er begynnelsen til slutten på masseturismen slik vi har kjent den. Med det mener jeg ikke at vi vil slutte å reise, men at vi vil reise sjeldnere og stille større krav til reiseopplevelsen.

At all inclusive pakketurisme der man reiser til en strand og et hotell til forveksling likt alle slike hoteller i verden, vil dø en høyst fortjent død. Ikke bare av hensyn til klima og miljø, men ikke minst fordi jeg mener den type reising er fordummende når det gjelder møter med andre mennesker og kulturer.

Også tror jeg dette er noe som dessverre vil manifestere den enormt urettferdige fordelingen i verden ytterligere. Med ett bein i Norge og ett på Zanzibar der jeg bor til vanlig, ser pandemien så forskjellig ut sett fra Oslo og Stone Town at man ikke skulle tro det dreide seg om samme problem en gang.

Jeg tror likevel at det som i alle situasjoner også vil komme noe godt ut av denne. Ingenting er svart-hvitt, alt er begge deler. Men jeg har tatt feil før så bare den som lever får se! Hvordan tror du livet etter viruset vil se ut?