Jeg har blitt mor! Eller medmor er vel riktigere. Innimellom båtturer, bading og rekespising her i Grimstad, har nemlig jeg og resten av slekta fått det ærefulle oppdraget å ale opp et knøttlite babypinnsvin i sommer.
Hun var ikke større enn et egg da hun ble funnet utsultet og forlatt av Pinnsvinhjelpen. De trodde ikke hun skulle overleve, men etter noen dager med melk fra sprøyte hos Kusine-Kristine og en ukes tid med kattemat oppløst i vann hver fjerde time her hos oss, er hun nå blitt både småfeit og lykkelig her hun vralter rundt på plenen utenfor buret sitt under foringstid.
Hun er utrolig tillitsfull og søt og lar seg både klappe og kose med i snøftende fryd.
Her i Agder er pinnsvinet nesten utryddet. Og i Grimstad har det ikke vært pinnsvin på mange år. Huset vi bor i overtok vi etter gamle tante Magnhild som i tillegg til alltid å ha pinnsvin i hagen, var et aldri så lite pinnsvin selv. Hun nekta plent å gifte seg, hata folk, hadde rullegardinene nede hele dagen og spilte kinaskjakk med seg selv på kvelden.
De eneste tante Magnhild slapp inn i huset var oss barna. Voksne hadde hun ingen interesse for. Men da oldemor en gang spurte henne om hvorfor hun aldri hadde giftet seg, smalt det fra Magnhild: Det har ikke mangla på tilbud! Magnhild var rett og slett ikke interessert i å ha noe mannfolk i heimen og trivdes best i sitt eget selskap. Hun hoppa tau til det siste og ble langt over nitti år.
Vi vurderer å oppkalle pinnsvin-babyen etter Magnhild, men foreløpig lystrer hun bare navnet Lillesvinet. Vi har Storepus, Lillepus og nå altså Lillesvinet.
Pinnsvinhjelpen gjør en fantastisk jobb med å redde den norske pinnsvinbestanden og har mange gode råd og tips på sine hjemmesider hvis du vil tiltrekke deg pinnsvin i egen hage eller hjelpe dyr du finner. Pinnsvinet er fantastiske nyttedyr som spiser både brunsnegl og andre insekter og det eldste pattedyret vi har i Norge.
Man kan spore pinnsvinets opprinnelse hele 15 millioner år tilbake i tid så sånn sett er buret til Lillesvinet den reineste Jurassic Park og et eldorado for nabolagsunger som kommer fra fjern og nær for å se på og lære.
Hun er seff behørig merket med en liten rosa og gul Mowhawk på piggene så man skal kunne kjenne henne igjen når hun en dag blir tilbakeført til naturen. I mellomtiden lever vi sommeren med piggene ute her i Grimstad.
Heldigvis er sommeren langt i fra over enda så det er fortsatt nye eventyr å oppleve og ting å utforske for både små og store svin. Sjekk Pinnsvinhjelpen for svine-ståa der du bor og fortsatt god sommer!
Elisabeth Hake Lunde
❤
Wenche Heggelund
Hei
Ser at dette er skrevet i fjor, prøver likevel?
Her vi bor på Fevik har jeg matet pinnsvin i 3 år. Det er nå ganske mange av de.
Nå kommer de små frem , alene. Jeg så et i går kveld som var veeeldig flat og ca 15 cm lang. Fikk ikke tak i det før det smatt inn i hekken. Er det for lite til å klare vinteren? Skal prøve igjen i kveld. Men synes det er rart at det er så lite på denne årstiden?
Mvh
Wenche på Fevik