Rosa med grønnskjær

Oktober er jo sjølveste Rosa Sløyfe-måneden der kreftforeninger verden over setter fokus på kunnskap om – og ikke minst pengeinnsamling til – brystkreftsaken. Ikke et vondt ord om brystkreftforeningen – de gjør en fantastisk innsats – men jeg syns det er synd at de er så avhengig av den rosamalingen det kommersielle samfunnet bedriver.

Etter et år med operasjon, cellegift og stråling, nyter jeg nå senvirkningene av de to sistnevnte med stråleskader og ødem. Jeg er særlig fornøyd med at de væskende sårene på brystet har størkna og det nå bare er klumpete, hard, varm og kløende hud igjen siden jeg seff også får periodisk eksem av de antiøstrogenene jeg må gå på de neste ti åra.

For øvrig byr bivirkningene av antiøstrogener også på muskelsvakhet, anpustenhet, smerter og kramper i beina, samt fortsatt flatulens som jeg i grunnen har slitt med helt siden cellegiften da jeg satt på trikken og prumpa som ei mitraljøse. Særlig sukker-rosa og femisøt føler jeg meg i hvert fall ikke. Nå har jeg jo klippet på meg pønkesveis også i forsøk på i det minste å få noe gøy ut av det knusktørre, stive og korte post-cellegift-håret.

Ja også dødsangsten da, vi må ikke glemme dødsangsten. Den som griper tak i hjertet som ei klo foran hver kontroll som i mitt tilfelle er hver sjette måned. Brystkreft er noe som alltid kan komme tilbake, det vet alle vi som til syvende og sist skal nyte godt av de rosa pengene folk der ute samler inn til videre forskning og annet nå i oktober.

Og i jungelen av kreative ideer for å bidra til denne pengeinnsamlingen, er summen likevel forbausende ukreativ og alltid, uten unntak; sukkersøt rosa. En Tarapi-leser postet for eksempel denne kampanjen observert på T-banen i London på veggen til Tarapi sin Facebookside forleden.

Her er det som vi ser ikke bare den babyrosa fargen som dominerer, men også det femtitalls kvinneidealet, representert av fashion og rosa miksmaster i hånd.

Eureka! Baking! Hva er vel mer kvinnelig, rosafemi og passende enn det for å samle inn penger til puppene som hele verden elsker, liksom? Pupper er jo tross alt den mest avbilda menneskelige kroppsdelen i dagens media og reklame. Verden bare elsker pupper!

Men mister du puppen(e), elsker ikke verden lenger deg. Selvfølgelig ikke. Alle vet jo at kvinnens viktigste verdi ligger i hennes evne til å fremstå som mest mulig tiltrekkende objekt, det lærte vi jo til og med av «Aktiv mot kreft» sin trikot-glinsende trimvideo for kvinnelige kreftpasienter forleden.

Den rosa sløyfen ble introdusert av det amerikanske damebladet «Self» og kosmetikkgiganten Estèe Lauder på begynnelsen av nittitallet. Jeg jobba selv i dameblad på den tiden også og husker godt hvor begeistret man var over endelig å få en «lekker» måte å snakke om brystkreft på.

Forsker Venke F. Johansen kaller det «gjenfortellingen av det feminine» siden det handler om å gjenvinne tapet av det feminine ved bruk av andre, feminiserende virkemidler. Som rosa, femtitallslook, sukkersøte cupcakes og mixmastere altså. Og pupper, pupper, pupper, BH-er og enda mere pupper.

Fokuset på det seksualiserte brystet signaliserer at brystkreft handler om tap av attraktivitet, man underkommuniserer at dette faktisk er en livstruende sykdom, sier Johansen til Kilden og jeg har lyst til å kysse henne midt på truten.

Som jeg sier i et intervju i siste nummer av Tara, så lette jeg selv med lys og lykter etter stemmer, blogger, fortellinger og bøker som tok dette med brystkreft på alvor uten å miste humoren da jeg selv fikk diagnosen i fjor. Det meste jeg fant fokuserte på å tenke positivt så man skulle bli frisk og ikke minst «fin» igjen.

Og alt var seff uten unntak rosa. Fargen vi fortsatt gir små pikebarn. Av en eller annen grunn ser jeg ikke en lyseblå sløyfe-kampanje for prostatakreft slå like godt an. Det er jo mye mer naturlig i vår kultur å infantilisere kvinner enn å infantilisere menn.

Så når jeg i neste uke lanserer min egen bok om livet med brystkreft, blir det så langt unna rosa jeg klarte å komme. Grønt er skjønt og selv om jeg med den prydbusken på coveret, kanskje kan bli tatt til inntekt for en eller annen rabiat potteplante-produsent, så ligger nå det uansett mitt hjerte langt nærmere enn rosa cupcakes.

Potteplanta i bokform kan for øvrig allerede bestilles fra forlagets nettbutikk her.