Jeg er enda ikke helt ferdig med å irritere meg over den sexy-trim-videoen til Aktiv mot kreft der kreftrammede kvinner bukter seg rundt i turndrakt som om ingenting skulle hendt og det viktigste for kvinners selvfølelse er å se sexy ut i andres øyne. Og i går fikk jeg enda en påminnelse da Oslo Maraton drønnet gjennom byen. Aktiv mot kreft ble jo også i sin tid etablert av Grete Waitz.
Ikke et vondt ord om Grete Waitz, noe sier meg nemlig at hun neppe ville stilt jukkende i rosa turndrakt og gullfarga leggings for saka hun heller. Vi kreftkvinner trenger mer realistiske forbilder og info om fordelene ved å være fysisk aktiv i møte med kreftbehandling. Jeg lanserer derfor en underblogg av Tarapi ved siden av Gammelrosabloggen og Dagens antrekk: Fitnessbloggen Feit & Fit.
Selv svømmer jeg nemlig et par tusen meter i Tøyenbadet to til tre ganger i uka. Grunnen til at jeg kan svømme såpass langt er en fortid som konkurransesvømmer som gjør at jeg har teknikken inne, samt det faktum at tjukke mennesker med slitne dvergflodhestkropper som meg, får oppdrift i vann og dermed har mye lettere for å bevege seg der.
Så selv om dette også innebærer at jeg må iføre meg en slags trikot i form av badedrakt, er det altså ikke først og fremst et tradisjonelt sexy syn å se meg trene.
Men HVORFOR I ALL VERDEN skal det være det? Hvorfor skal kvinners selvtillit alltid være synonymt med sexy? Selv får jeg selvtillit av at jeg nå har klart å komme meg såpass i form at jeg klarer å gå helt til butikken og handle og hjem igjen uten å måtte sette meg ned og hvile.
Med bein som tømmerstokker fordi antiøstrogenene får kroppen til å samle vann som en kamel i Kalahari, tungpustetheten og smertene i ledd og muskler som denne behandlingen også medfører, har jeg heller ikke noe mål om å løpe verken halv eller hel-maraton, men ser frem til den dagen jeg kanskje klarer å stå gjennom en hel konsert igjen eller danse på byen.
Men det blir som kjent ikke noen vei i vellinga nå for tiden uten tunge investorer. Og skal vi klare å få bukt med det hinsides åndssvake kvinnesynet som fortsatt preger et samfunn som vårt når så altfor mange ikke en gang skjønner «hva som er så galt med å føle seg litt sexy», må vi nok skaffe til veie milliarder.
Det er ikke noe galt i å føle seg sexy, men det er noe galt med at det bare er det alternativet du får når du ønsker å bli sett på som vellykket kvinne. Valgmuligheter, jenter, det er det jeg etterlyser! Don`t drink the Kool-Aid! Men når vi lever under åket av en skjønnhets- og reklameindustri med billioner av kroner i ryggen, er det jo ikke så rart at den faktisk virker.
Kjøper du vårt produkt blir du deilig og alle vet jo at det å være deilig er det viktigste skussmål en kvinne kan få. Også når hun prøver å holde liv i skrotten under eller etter en kreftbehandling. Jeg mener WTF?! Så da jeg intervjuet Christian Ringnes for Tara på Ekebergrestauranten forleden, ba jeg ham seriøst vurdere å investere litt i kvinnesaken.
Gudene skal vite at vi trenger alle de milliardene vi kan få!
Tove
Vi er uenige angående den videoen. Jeg ser normale norske kvinner (str 34 – 44) som latterliggjør de perfekt kroppene og retusjeringa som bedrives i pressen. Samtidig som de viser både mental og fysisk styrke. Jeg imponeres.
Vi trenger deg og vi trenger dem, men mest av alt trenger alle nordmenn, sjuke eller ei, bevegelse.
Så får vi bevege oss som det passer hver enkelt, om det er Dirty Dancing, svømming, maraton eller hoppsasa.
Lene Wikander
Jeg tenker vel at vi ikke alltid må imponeres selv om jeg ikke finner noe imponerende i den videoen. Bevegelse er viktig, men ikke for å ta seg best mulig ut 😉
Inger
Synes først videoen med de rose damene var grusom, men leste de enkeltes historie og så litt annerledes på det ei stund. Men jeg tror den kunne ha minst like stor positiv virkning om den ikke gikk så langt ut i rosa-fitness etterligning.
Er dritt lei den der sexy kroppsfokuseringa hele veien, ikke vil jeg være sexy hele tida og ikke vil jeg være ung til evig tid heller.
Du, derimot, må være den flotteste rollemodellen vi som kvinner kan finne, men jeg må bare være meg… på godt og vondt, og prøve å være stolt av det.
Lene Wikander
Ja det blir både ensformig og altfor begrensende med sexyfokus hele tiden 😉