Prøv å blås opp en flytemadrass med lungekapasiteten til en ivrig festrøyker i 35 varmegrader dagen derpå en nyttårsaften av dimensjoner som allerede har gått inn i historiebøkene, sier bare jeg.
Jeg vet ikke hvem som fikk mest luft, meg eller flytemadrassen, men etter et kvarters pesing holdt i hvert fall Josef som administrerer villaen vår her i Kenya, på å trykke på alarmknappen som går direkte til vaktselskap og ambulanse, så jeg overlot hele prosjektet til Haakon som jeg reiser med.
Resten av dagen har jeg tilbrakt flytende på flesket i bassenget der hele min i dag meget begrensede intellektuelle kapasitet har gått med til å pønske på hvorfor i hule heite produsentene av flytemadrasser mener det er nødvendig med en meterlang bruksanvisning og advarsel på produktet?!
Og det attpåtil uten å klare å nevne en eneste av de reelle farene ved bruk av flytemadrass som feks varseltrekant for de sinnsyke prompelydene som produseres når en kvinne av mitt kaliber skal prøve å åle seg halvnaken rundt på en slik innretning i vann. For ikke å snakke om den utsttrakte faren for lyskestrekk hos godt voksne kvinner når de overmodig prøver å ha sex med en tjueåring ombord, som jeg jo har blogget om før.
Jeg vurderer å forfatte en liste med reelle og langt mer praktiske flytemadrass-instruksjoner, men må nok vente til i morgen for i dag er jeg helt sanert i skallen etter en helt hinsides heidundranes nyttårsfeiring som ikke tok slutt før klokken syv i dag morges. Det begynte riktignok ganske så pyntelig med champagne på takterrassen her i Villa Milele.
Før vi satte kursen til en femretters middag på Ali Barbour`s Cave Restaurant som er et helt unikt og villt vakkert spisested lokalisert inne i en naturlig korallgrotte på stranden her i Diani Beach.
Men etter middag hadde vi billetter til Divas night på den største strandbaren nede i gata og allerede ved inngangspartiet burde jeg vel ha skjønt at dette kom til å kreve sin kvinne…
Men etter å ha bestilt både øl, champagne, Rom & Cola, Gin & Tonic og Sambuca-shots til alle – bare sånn for å være på den sikre siden liksom…
Så ble vi sittende og skue utover stranden der man sendte opp et vakkert bakke-fyrverkeri og beundre noen lokale, afrikanske gaseller som danset seg inn i det nye året.
Før en importert dvergflodhest selvfølgelig fikk det for seg at den afrikanske nyttårsnatten i kombo med grov oversjenking hadde satt henne i kontakt med sin indre gaselle hun også…
Og da vi rett etterpå helt overraskende møtte Håvard og Didi, to gode venner fra Norge, overdøvet vårt bord både bakkefyrverkeri og DJ helt frem til klokken syv i dag tidlig altså.
Det burde strengt tatt være forbudt for nordmenn å støte overraskende på hverandre i utlandet, det er livsfarlig gøy. Vi oppfører oss jo som om det er sjølveste Jesu gjenkomst selv om det dreier seg om folk man nærmest ser daglig der hjemme. Halleluja og godt nytt år til alle fra oss her i Kenya!
Du må aldri slutte å blogge!! Elsker å lese de gøye tekstene dine, haha herlig 😀
Er så kult at noen virkelig lever og gir f i jantelover og alle andre lover noen tullskaller har funnet på :))
Digger deg! 😀
Haha, så utrolig fett å høre, Trude. Lover å ikke slutte med det første i hvert fall 😉