Nidvise fra Nidaros


Det er offisielt. Jeg har blitt for gammel for livet mitt. I en alder av 44 har jeg omsider innsett at jeg ikke er 21 lenger. Det kostet meg nesten livet. Det begynte rolig med litt tradisjonsrik snøkrystallklipping sammen med distingverte herrer på London Pub i Oslo.

Men så var det på med bjørnefitta og off to Trondheim, byen med movember hele året. Der skulle vi samles godt og vel tjue forumhorer fra debattforumet på Gaysir.no og feste og herje hele helgen til ende. Allerede på Gardermoen da det viste seg at flyet var fire timer forsinket, burde jeg vel tatt hintet og trukket meg stille og rolig tilbake til min residens på Gamlebyen gravlund, men neida.

Og da NRK Ukeslutt ringte mens jeg satt der og venta og gjerne ville ha meg på lufta lørdag da det viste seg at fascistsvina i Norwegian Defence League planla en demonstrasjon mot islamisering av gamlebyen i Oslo, burde jeg jo innsett at min plass var her på gravlunden der jeg kunne gitt disse rasehatende bondeknølene litt god, gammeldags, kristen oppdragelse, men overmotet kjente ingen grenser. Til Trondheim skulle jeg!

Og visst er det hyggelig i distriktene og selvfølgelig blir jeg fra meg av begeistring over å bli stoppa av vilt fremmede Tarapi-fans på gata i Nidaros som attpåtil har sørget for å matche antrekket jeg har på meg for å sikre seg linselusplass i neste blogginnlegg.

Men på vei i maxitaxi til nachspiel nummer to, skulle man kanskje tro at en sliten førtis begynte å kjenne sin begrensing, men neeeeida, ikke da heller.

Selv ikke etter å ha slått meg ut av dynene etter tre timers søvn for å rekke å få med meg frokosten på Rica Nidelven hotell der jeg bodde, kåret til Norges beste frokost syv år på rad, innså jeg at tiden var moden for å kaste inn håndkle.

Men etter enda en middag, enda en fest og enda et nachspiel…

…så røyk både lesebrillene og hårsveisen og livets harde realiteter begynte sakte å synke inn.

Og etter å ha tatt meg fra Trondheim til Oslo i dag med verkende korsrygg etter utagerende dansing, ute av stand til å lese verken monitorer eller boardingpass da siste rest av lesebrille gikk i tusen knas når jeg kræsja med svingdøra på vei ut av hotellet, står det nå klart for meg i all sin grelle velde: Jeg er altså 44, ikke 21!

Og bare sånn for å forsikre seg om at jeg helt sikkert skjønte det denne gangen, møtte Oslo meg med regn og speil-is på snarveien med trillekoffert gjennom gravlunden. Selvfølgelig med det resultat at jeg nå ligger her med en lyskestrekk jeg ikke har kjent maken til siden jeg overmodig kom i skade for å ha sex med en tjueåring på en flytemadrass i det indiske hav da jeg selv forlengst hadde passert tretti.

Jeg vurderer å fylle femti allerede til neste år, bare sånn for sikkerhets skyld!


4 Responses to “Nidvise fra Nidaros”

  1. Elisabeth
    16. desember 2012 at 21:14 #

    Du er bare ikke sann!!! Latterbrøl, latterbrøl! Synes forresten jeg ser Keiserens Nye Bart???

    • Lene Wikander
      16. desember 2012 at 21:53 #

      Ja i Nidaros lar vi barten gro fritt! 😉

Trackbacks/Pingbacks

  1. Mitt Afrika – Hva er din fars navn? - 25. desember 2012

    […] ekstra plassen. Man er da tross alt både 180 cm høy og omfavnsrik. Julefrosken jeg fikk av Hilde da jeg var på fyllefest i Trondheim forrige helg, var seff også med. Hilde ble jeg kjent med sist jeg var i Afrika, nærmere bestemt i Botswana i […]

  2. Mitt Afrika – Oppblåsbar nyttårsdag - 1. januar 2013

    […] Og det attpåtil uten å klare å nevne en eneste av de reelle farene ved bruk av flytemadrass som feks varseltrekant for de sinnsyke prompelydene som produseres når en kvinne av mitt kaliber skal prøve å åle seg halvnaken rundt på en slik innretning i vann. For ikke å snakke om den utsttrakte faren for lyskestrekk hos godt voksne kvinner når de overmodig prøver å ha sex med en tjueåring ombord, som jeg jo har blogget om før. […]

Leave a Reply