Charterhotell i særklasse

Da har jeg ilt hjem fra Mallorca og mitt livs første chartertur akkurat i tide til å rekke siste dag av Skeive Dager i Oslo og få med meg den 12 000 mennesker store homoparaden gjennom byen. Det var en orgie i livsglede og fruktbart fellesskap som jeg nøt sammen med bl.a. Tøyen Gategeriljas generalsekretær Bjørg og Geir i Oslo fagottkor som også er fra Grimstad sånn som oss.

I år var det spesielt maktpåliggende for meg å få med meg paraden da min brødre i ånden og verdens deiligste homseforening; sjølveste Bamseklubben hadde et særdeles fruktbart tema for sin flåte og stilte i frukthatter som fikk tenna til å løpe i vann hos et gammelt fruktfat som meg selv. Sammen frukter vi intet! Frukt er aldri feil! Get your fruit on!

Selv om jeg kan styre min begeistring for sommerværet her i Norge var det likevel deilig å komme hjem. Chartertur er strabasiøse greier. Jeg syns i grunnen det var litt som en ekstra lang episode av «Hotell i særklasse» med John Cleese og ikke minst altmuligmann Manuel, sistnevnte kanskje mest fordi vi faktisk befant oss i hans hjemland Spania og spansken min som dere vet heller mer over i spanglese enn klassisk spansk.

http://www.youtube.com/watch?v=H-oH-TELcLE

Forviklingene begynte allerede første charterferiedag da min single og høyst frivillig barnløse reisevenninne Turi åpnet kofferten på hotellet etter halvannen times busstur fra flyplassen og stusset over at hun hadde pakket ned en solhatt fra Sesam stasjon samt Nestle barnegrøt og tåteflaske.

Det ble raskt klart at Turi hadde fått feil koffert og Hotell i særklasse tro, måtte hun selv busse hele den lange veien tilbake til flyplassen nok en gang. Selv prøvde jeg å ta meg en lur mens hun var borte, men våknet med et skrik av et øredøvende leven utenfor vinduet. Jeg var sikker på at spanjakkene nå hadde fått nok av den økonomiske krisen i EU-systemet og gått til væpnet opprør mot overmakta, men en titt ut av vinduet fortalte meg at innholdet i Turis koffert nok ville vært sånn ca. det samme uansett hvilken koffert hun hadde fått:

Å havne på et såkalt familievennlig hotell med hoppeslott er en skjebne verre enn døden for frivillige barnløse førtiser på chartertur. Ikke rart jeg allerede neste dag slo til med full ryggkrampe og måtte tømme det lokale apoteket for Voltaren. Sånn går det når man prøver å slappe av…

Vi prøvde likevel å få med oss noen voksenaktiviteter etter leggetid, men lyktes bare delvis.

En tosom grisefest med lokal, sprøstekt pattegris, endte nemlig i det totale sjøslag etter overmodig inntak av enda mer lokalt urtebrennevin, men vi trøstet oss med at man ikke kan si at man har vært på skikkelig chartertur uten å ha vært på grisefylla.

Og da Turi måtte tilkalle hotellets sikkerhetsvakt på charterferiens tredje dag for å få meg ut av badet som hadde gått i vranglås, begynte jeg allerede å lengte hjem.

Han installerte umiddelbart barnesikring på badedør-låsen etter en patent utviklet gjennom mange og lange arbeidsdager tilbragt med å låse hotellets gjester ut fra dass.

Og da Spania vant den ene EM-kampen etter den andre, fikk barna i hoppeslottet skarp desibel-konkurranse av voksen lokalbefolkning, noe som sendte meg på apoteket enda en gang.

Nå gleder jeg meg derfor til en regntung og barnløs norsk sommer med oppgradert medisinskap!

Se flere bilder fra chartertur og homoparade på Tarapi sin Facebookside her.