Som byboer midt på Grønland i Oslo, er det enkelte setninger jeg bare hører når jeg er her hos familien på sørlandet. Som for eksempel når jeg roper over gjerdet til Kusine-Kristine og spør om hun skal være med på sjøen og hun svarer; «ja, jeg skal bare plante et tre først så kommer jeg.»
Eller som i dag da hun spurte om jeg ville være med å kjøpe noen Moskusender i gave til min stemor Liv. Det var seff ikke nei i min munn. Jeg mener gode gud og gakk-gakk så eksåtisk!
Nå skulle man kanskje tro at vi bodde på en bondegård eller noe her i Grimstad, men det gjør vi altså ikke. Vi har bare en helt vanlig hage midt i byen, men den er altså så inn i granskaugen infisert av brunsnegl så da vi fant en annonse om brunsnegl-spisende Moskusender i avisa, var det bare å slå til.
Vi har prøvd alt av pulver, sprit og gift på de slimete krypa uten effekt så nå går vi økologisk til verks. Kusine-Kristine valgte ut de to fineste endene mens jeg lurte på hvordan i hule heite vi skulle få halve Andeby med oss bort til bilen, men bonden bare…
Og Kusine-Kristine med hundebur klart i bilen bare…
Vi hadde bedt alle holde seg hjemme for en overraskelse og med en over gjennomsnittet dyreglad familie, har vel litt fjørfe aldri skapt så mye glede før.
Særlig min far som er mer eller mindre lenket til rullestol og rullator på grunn av terminal kreft og tilbringer store deler av dagen på kontoret sitt i hagen, ble begeistret. Han har matet en skjærefamilie her i alle år, men nå får han lettere tilgjengelig fjørfe på bakkenivå å kjæle med.
Endene har nemlig allerede lagt sin faste løype gjennom hagen på jakt etter brunsnegl forbi min fars åpne kontordør.
For det viser seg altså at de virker! De har allerede kastet innpå brunsnegl langs hele øvre del av hagen så noen dager til så ligger vi an til å vinne kampen en gang for alle. Og når hann-endene vi har kjøpt vokser til, får de attpåtil helt sykt kule hanekammer som jeg prøver å ilustrere for lillesøs Thea her.
Jeg mener skikkelig pønk altså!
Kattene er imidlertid ikke like begeistret…
Men de venner seg nok snart til dem. Dessuten er Liv allerede i gang med å snekre et trygt hus til dem under endenes eget overoppsyn.
Så alt i alt må jeg si at dette tegner til å bli sommerens beste kjøp. Det er jo som de sier; når enden(e) er god, er allting godt.
Heia Lene! Så artig lesning. For noen artige ender. Er de hyggelige og snille?
En i Bergen prøvde Canadagess i Hagen også pga mengder av brunsnegler. Men Hærregud for nånn trollatte gjess. Full krig med de når vi skulle gå forbi og hjelpe til med hagearbeidet. Og de angrep, freste og stod på brede føtter for å skremme livskitten av oss. Til slutt hadde de annektert Hagen og vi måtte vike eller fjerne de hissige gjestene …
God uke med familien din. Kjekt med bilde av faren din.
Lisa hilser
Ja de er kjempesnille og sosiale, kvekker nesten ikke en gang, bare sånn lav kvekking når de kommer bort til hverandre, anbefales! 🙂
When you think about it, that’s got to be the right anwrse.
Stort grattis Ã¥t alla tre inblandade!!! Vad härligt!!! Nu slipper jag stressa och oroa mig pÃ¥ vÃ¥r resa dÃ¥ jag fÃ¥tt veta dessa goda nyheter…Studera henne flitigt nu och mys en massa! Härrrrrligt! Man blir ju helt tokig av iver…:)
salamaghayane azize downloadha ghablan doobleh mizashtid va moddati hast ki in kaar ro nemikonidmishe lotfan dalilash ro begiddoobleh kheli kheli behtar boodbaa inke saansor mishod vali baaz ham man az tarafdaraye kheli sar sakhte animation haaye doobleh hastam lotfan animation haye doobleh ro bishtar bezaridmamnoon va dametoon garm
Flyr de ikke vekk da?
Nei, hann-ender som våre er så store og tunge at de ikke gidder å fly når de har nok mat osv. Hunn-endene kan lette, men de vingeklippes av bonden først.
Yup, that’ll do it. You have my apeoiciatprn.
You're welcome, and thank YOU! (For many things, namely your books, but also for asking.) What music geek doesn't like to talk about their favorite stuff?