På vei til Gardermoen for å fly tilbake til Zanzibar sist jeg var i Norge, svingte jeg innom Skippergata og Er Lik Oslo sine lokaler for å bli intervjuet til en fortelling om mitt første møte med en mann og et hotell som skulle forandre livet mitt. I går ble den tradisjonsrike juleboka til gatemagasinet lansert av varaordfører Kamzy Gunaratnam og TV2 der min og masse andre fine fortellinger er samlet.
Vi er veldig forskjellige mennesker som forteller om et viktig minne i årets julebok. Alt fra Kjell Magne Bondevik til Hans Petter Baarli fra Valentourettes, Bjarne Brøndboe, Sigrid Bonde Tusvik, Anita Walstad, Bahareh Letnes, Chiku Ali Ahmed Mkalu , Odd Reitan og mange, mange flere.
En broket forsamling, men det er jo akkurat sånn Oslo, Trondheim og Bergen der boken nå selges, samt resten av Norge og verden er: Et konglomerat av fortellinger, perspektiver og menneskers veier som krysses, noen ganger helt tilfeldig, men nettopp derfor så skjebnesvangert. Det er en sånn historie jeg forteller om i juleboka.
Klemt ned til to sider, forteller jeg om et møte som senere skulle fylle nesten alle sidene i livsboken min nå i dag. Det hadde jeg ingen anelse om den gangen jeg vandret inn for en åtte retters midddag i foajeen til et halvrestaurert Emerson Spice Hotel på Zanzibar for en fuktig helaften med Emerson selv.
Det er ganske betegnende at dette er det eneste bildet som har overlevd den kvelden for gud vet hvor lenge siden: Kaotisk, i bevegelse, på farten og tatt på halv tolv. Det er meg i rosa kaftan og oppsatt hår bakfra til høyre der. Emerson er mannen halvveis på vei ut av bildet og Katia som har vært så uheldig å få røde øyne, jobber fortsatt som Food & Beverage manager pluss på Emerson Spice; dette magiske hotellet på Zanzibar som jeg aldri får nok av. .
Det samme hotellet som nå i November også ble kåret til et av verdens 25 mest unike hoteller av Tablet i følge Forbes Magazine. Emerson ville ha elsket akkurat det. Dessverre døde han så altfor tidlig av kreft for fem år siden, men livet hans, personligheten og drømmene hans, sitter ikke bare i veggene, de er veggene, rommene, terrassene og hele opplevelsen som er Emerson Spice Hotel i dag.
Eller som representanten for Tablet sier til Forbes: «Vi har ikke valgt disse hotellene etter standard kriterier for luksus som antall stjerner, men fokusert på det vi mener virkelig betyr noe, som personlighet, design, autensitet og tilretteleggingen av en ekstraordinær opplevelse for pengene. Disse 25 hotellene skiller seg ut blant alle de mange hundre hotellene vi har lagt til vår liste i 2019. Selv om alle hotellene er forskjellige, har de det til felles at de er hoteller du vil huske resten av ditt liv.»
Emerson ville rett og slett slått hjul gjennom steinbyen Stone Town sine gater hadde han fått lese dette. For Emerson Spice var hans livsverk. Bygget som i dag huser hotellet sto på sultanens liste over bygg i byen i 1836, men ingen vet nøyaktig hvor gammelt det er. Litt som Swahilikulturen selv: En smeltedigel av afrikansk, arabisk, persisk, europeisk og indisk kultur som har spredt seg fra Zanzibar til store deler av Øst-Afrika.
Og Emerson var en mann som forstod verdien av historien, av hvordan et gammelt bygg ikke bare er et vakkert hus, men også huser fortellingen til alle de som levde og døde der før oss. Derfor ble det også arrangert en stor parade gjennom Stone Town for å feire livet hans i år.
Denne bemerkeselsverdige, levende, halvsprø drømmeren av en mann som bygde virkelighetens 1001 Natt og Soria Moria Slott med bare nevene og drømmer som sement.
Den samme mannen jeg ble sittende og drikke og prate med langt ut i de små timer den kvelden i foajeen for så lenge siden. Et møte som der og da fortonte seg helt tilfeldig. En helaften av de store som jeg riktignok skjønte ville gå inn på topp ti blant strålende selskapsnetter, men aldri i mine villeste drømmer hadde trodd skulle få noen konsekvenser for hvilke veier jeg valgte i livet. Så feil kan man ta.
I dag er det Stone Towns gater jeg kaller hjemme. Huset jeg bor i er Emersons gamle private hjem og damene som reiser på jentetur med meg og Merete hit gjennom Kaftankraft på Facebook, bor på nettopp Emerson Spice når de er i steinbyen på Zanzibar. Det er her vi spiser fantastiske middager på taket, drømmer oss bort i himmelsenger og arrangerer de herlige kaftanshowene som er blitt en snakkis på øya.
Man kan planlegge livet sitt så det knaker i jekslene, tro man har hele veien staket ut, også krysser man gaten et sted fordi trafikken står, går inn på en restaurant fordi det regner, takker ja til en fest likevel, og møter et menneske man egentlig ikke skulle ha møtt hvis man holdt seg til planen. Et møte som sakte, men sikkert får livet å spore av i en helt annen retning enn tenkt. Fordi noen møter og mennesker rett og slett har kraft til å bevege verden rundt seg.
Så kjøp juleboka til Er Lik Oslo i år, les mer om mitt møte med Emerson, andre viktige minner fra alle de andre som er med, støtt en god sak og bidra til å bygge litt mer verdighet i en by og et land som fortsatt forandres av møter mennesker i mellom. Du finner den hos en gateselger i Oslo, Bergen eller Trondheim et sted. Ta den gjerne med på en kafe du aldri har vært på etterpå, sett deg ned og se deg rundt. Kanskje møter du blikket til en fremmed som kan forandre livet ditt på et eller annet vis. Riktig god jul!
Legg igjen en kommentar