Syns dere som meg det kan bli litt mye dommedag og Covid-19 i monitor når man skrur på nyhetene eller åpner avisen for tiden? For ikke å snakke om Frp-fruer som danner høyreekstreme kaklenettverk på messenger og må i retten for terrortrusler mot sine egne ektemenn og folk i regjeringen og sånn? Lengter dere etter […]
Karantenekulør
Bare for å ha det klinkende klart så klapper og heier jeg på både helsearbeidere, lærere, flyvertinner, butikkpersonale og ikke minst hele verdens vaskekjerringer akkurat nå. Jeg har for øvrig alltid ment at det folk i arbeid trenger er å bli verdsatt med en bærekraftig lønn og ikke med klapping. Kanskje kan denne pandemien endelig […]
Søsterhjelp i himmelen
De var mens vi satt der på myke puter på gulvet av Zanzibars tak, at det slo meg: Senskada og antiøstrogen-stive brystkreftoverlevere som meg, skulle hatt et sånt permanent håndtak festet til himmelen som man har i sykehussenger, liksom. Til å heise seg opp og ta tak når man for eksempel må reise seg fra […]
Ja til forskjellsbehandling. Nå!
I dag er det 1. oktober og begynnelsen på den rosa måneden. Hver dag får 9 norske kvinner konstatert brystkreft, slik jeg selv fikk det for seks år siden. Dette blogginnlegget er til dere. Jeg glemmer aldri da jeg selv fikk diagnosen ikledd en gyselig sykehuskjortel jeg hadde klart å ta på meg bak-frem. Journalist […]
Hver dag teller
Når du er ferdigbehandlet for kreft er det voldsomme forventninger fra venner, familie og arbeidsgivere om at du ikke bare skal være akkurat som før, men i tillegg uttrykke kronisk takknemlighet og lykke. Det viser seg å gi både depresjon og tap av livsgnist hos mange kreftoverlevere i følge Kreftkompasset. I dag er jeg intervjuet […]
Å overleve i fem år
Nå har jeg akkurat hatt femårskontroll. Det er et magisk tall for de fleste brystkreftpasienter. Etter fem år blir mange av oss sendt ut av behandlingsopplegget som startet da vi fikk påvist kreft og over i overlevelsestatistikken. Femårsstatistikken er gjerne den første du hører om når du får brystkreft. Klarer du å karre deg dit […]
Kreftlivet derpå kan ikke leves i lykkerus
Ikke nok med at jeg kjørte i gang med lavkarbolivsstil for et år siden, de siste månedene har jeg også begynt å gå tur flere ganger i uka. Sistnevnte har vært litt ekstra spennende siden jeg først skal ta stingene etter siste operasjon i dåsa til uka, men jeg gir meg ikke! Oktober er jo […]
Livet, en hjemme alene-fest
Hvis den røykebua utenfor Radiumhospitalet hadde kunnet fortelle sin historie, ville det blitt litt av noen røyksignaler! Og jeg nevner ikke den bua sånn at selvrettferdige sportsfolk joggende rundt i livets uutholdelige letthet skal kunne smekke foraktfullt med leppene over de som fortsatt røyker selv om de har kreft. Fuck off. Hva vet vel dere […]