Life`s a beach and then you die, er det en smarting som har sagt. Jeg er i grunnen enig. Når man drømmer om stranda har man jo en tendens til å underslå harde realiteter som sand i både rumpa og sandwichen, brennmater, kokosnøtter i hodet og potensielt dødelige stingrays og denslags.
Jeg har omsider fått installert meg her på sørlandet for en kjapp påskeferie i lavlandet som et hvert forunftig menneske ville valgt på denne tiden av året. Dere som drar til fjells når våren kommer er gale.
Men påskeferien i år blir som sagt kort og det er nettopp fordi jeg jakter på min neste strand. Det er noe med havet og stranden som vekker et eller annet urgammelt instinkt i oss mennesker.
Som her på Jambiani på Zanzibar der jeg var i mars. Det er noe med de instinktive mulighetene synet av havet gir. Åpenheten, utferdstrangen det vekker, mulighetene for å dra til andre og ukjente kyster, eller bare bli og la seg lulle inn i lyden av bølgene som slår mot stranden og drømme mer.
Helt siden de første menneskene begynte å utvandre fra afrika, er jeg sikker på at vi har stått sånn i strandkanten og tenkt; hva om? Så hele livet har jeg jaktet på nye favorittstrender. Det har blitt noen av dem etter hvert, men Jambiani er fortsatt blant topp fem.
På tuppen av Zanzibar er den endeløse stranda med sine kritthvite sandbanker som dukker opp og ned med tidevannet, både stille paradis og uberørt villmark. Det er ikke så mange sånne strender igjen i verden. De fleste av dem er overutbygd med hoteller.
Men nå på tirsdag drar jeg til Sri Lanka i håp om å finne enda en favorittstrand. Jeg har aldri vært der før og spenningen ved å besøke et nytt land er en av de beste følelsene jeg vet.
Det blir litt av en luksustur der Emirates Airlines har sponsa bloggen med businessclass og den fantastiske boutique-hotellkjeden Casa Colombo Collection har invitert meg til å teste ut flere av sine lekre hoteller. Og formålet? Å finne min nye favorittstrand. Værer jeg den, får jeg los som en gammal og giktisk fuglehund.
Jeg kommer til å oppdatere hele turen fortløpende på Snapchat @lenewikander så vil du bli med må du legge meg til der. Instagram @Lene Wikander og bloggen blir selvfølgelig også hyppig oppdatert, men det er på Snap at instant action skjer.
Det er tross alt ikke alt som passer inn blant de filterfine bildene på Instagram. Derfor elsker jeg Snap. Den appen er liksom Instagrams litt mer sjuskete, løsaktige og morsomme rett-fra-levra-kusine.
Så riktig god påske så lenge! Neste gang vi sees blir det på stranda!
Fantastisk! Gleder meg til å følge med på denne turen også.
God tur, kjære du.
Så gøy at du henger med på snap! 🙂
Både ukjente kyster og ukjente byster høhø 😉
Haha, ja her blir det nok litt av hvert 🙂