Livets uutholdelige letthet, selve behaget i kulturen, er nå i ferd med å ta fra oss døden også. Er du alvorlig syk skal det være en kamp du bør klare å vinne. Hvis ikke er du en taper. Og skal du dø får du være hensynsfull nok til å sovne stille inn i stedet.
3. juledag kunne nemlig Dagbladet melde at undersøkelser gjort av Senter for Krisepsykologi i Bergen, viser at ordet «død» nesten er borte fra norske dødsannonser i dag. Vi har rett og slett slutta å dø her i landet.
I stedet sovner vi inn, blir revet bort, reiser hjem til Jesus, får endelig hvile eller selveste slageren: taper kampen mot kreften. Over 70 prosent av de analyserte dødsannonsene inneholdt ikke ordet død et eneste sted.
Psykolog Elin Hordvik tror at vi unnlater å bruke ordet død fordi det blir for sterkt. Selv tror jeg det er fordi det ikke er lettspydd nok.
Skal vi opprettholde illusjonen om at levende liv kan kjøpes for penger slik forbrukerkulturen hver dag selger oss, bør vi absolutt ikke minnes på at alvorlig sykdom ikke er noe vi alltid kan vinne over.
Eller at vi, måtte januarsalget forby; faktisk skal dø en dag. Det finnes et produkt for alt og en kur mot det meste. Har du penger til å kjøpe skal det gå deg vel og du skal leve lykkelig i landet helt til du sovner stille inn.
Det jeg vil huske best fra denne julen er selvfølgelig hvor utrolig fin jeg var på håret nå på julaften og hvor slank jeg så ut i kjolen på første juledag. Jeg vil nok heller aldri glemme hvor glødende huden min så ut på selfies etter at jeg hadde smurt den med en kostbar krem jeg fikk i gave.
Jeg vil nok også for alltid huske de aller dyreste julegavene ungene fikk fra fjerne slektninger som trippende ventet på gledestrålende bilder på mms de senere kunne skryteposte på Facebook.
Så mye vekt som vi legger på hvor skjønne vi kan bli i andres øyne på grunn av ting vi har kjøpt, smurt oss inn med eller pyntet oss selv og hjemmene våre med, så er jeg faktisk sikker på at det er nøyaktig dette vi kommer til å ligge å tenke på sånn rett før vi sovner inn for godt.
Hvor pene vi var i den nye kjolen, hvor eksklusive gavene vi kjøpte og fikk var, hvor lettspydd det var alt sammen siden vi hele tiden måtte gape opp og fylle på med mer for å holde følelsen ved like. Hvor elsket vi var for alle de fine tingene vi hadde.
Godt nytt år folkens. Måtte vi bruke det til å gi blanke faen og huske at vi en dag skal dø 😉
Så sant så sant, å snakke om døden er blitt mer tabu enn å snakke om sexlivet ens :O ubehag velges enkelt bort….
men i dag skal vi leve, som kompisen til Ole Brumm sier 🙂 Ha et spennende 2016, gleder meg til å se dine betraktninger på nett
Takk for det, håper du får et interessant nytt år du også 🙂
Hvis du ante hvor mange ganger jeg har tatt opp dette når jeg har holdt foredrag, ikke minst for helsevesenet. Jeg har spurt legene om døden er blitt en falitterklæring for dem.
Du glemte de aller finste dødserklæringene: «har fisket sin siste fisk», «har tatt hånden som en eller annen har rakt ut», «forfremmet til herligheten» … Jeg har spart på et utall av flotte uttrykk som kan brukes til å maskere døden og gjøre den, som du sier; lettspydd.
Åh, det er mye som bør løftes opp og frem i dette glatte, perfekte samfunnet vårt. Jeg er glad du gjør ditt.
Jeg kan ikke tenke annet enn at blir det glatt nok så sklir vi jo bare utfor stupet 😉
Ja, «soldatene» i Frelsesarmeen blir jo «forfremmet til herligheten» når de dør. Jeg synes det er litt søtt, men ganske nifst på samme tid. Leste om Astrid Lindgren at hun og søsteren når de var gamle, pleide å åpne telefonsamtalene seg imellom med : «Døden, døden, døden.» Da var liksom alt av helseplager og annet lort gjort unna, så da kunne de fortsette samtalen med de viktige, trivielle tingene. 🙂
Haha Astrid Lindgren rocks! 🙂
Heisann Lene!
Stikker innom deg for å ønske deg ett godt nyttår.
Klem fra Lisa ?
Takk for det og riktig godt nytt år til deg også, Lisa 🙂
Jeg håper jeg kan død ved å død, ikke fra noen og ikke til noe.