Det er skrekkelig, men jeg har altså vært så på farten og travel med å bekjempe tarmbakterier den siste tiden at jeg helt har glemt å fortelle dere at jeg faktisk er aktuell med en splitter ny kokebok i disse dager! Eller det vil si; jeg har altså skrevet brødteksten til «Monas kokebok – godsaker med guts» som nå ligger rykende fersk fra trykkeriet i bokhandlere over det ganske land.
Ideen fikk vi da jeg var på besøk hos Mona i Lofoten i fjor for å intervjue henne for Tara. Jeg har altså skrevet teksten og Mona har tatt seg av oppskriftene. Naturlig nok da det er hun som er kokken. Riktignok har mine skills på kjøkkenet bedret seg siden studentdagene da hovednæringskilden var spagetti med ketsjup og øl, men noen kokk kan jeg altså ikke kalle meg. Men bøker må altså promoteres skal de selge og selge må de skal vi ordsmeder tjene til salt på maten. Derfor takket jeg altså ja til et møte med sørlandspressen her nede i Grimstad der jeg fortsatt befinner meg på utvidet påskebesøk hos familien.
Det vakte litt oppstuss med full fotoshoot i grønnsakboden til brødrene brothers her nede ved gjestebrygga, men da vi lovet å faktisk kjøpe kurven med jordbær fotografen ville ha meg til å spise av, var det greit. Journalisten fra Fedrelandsvennen viste seg for øvrig å være en gammel kollega av meg fra 90-tallet og hun ville gjerne vite hva som var i veien med Yngve Ekern i Aftenposten siden han nylig klaget sin nød over oppskriften på terteskjell med reker og fiskepudding i Monas Kokebok. Og til gamle kolleger må man jo si det som det er.
Jeg vet faktisk ikke om det er så mye i veien med Yngve Ekern bortsett fra at han som de fleste andre mat-onanister i det offentlige rom er en snobb og som snobber flest derfor fullstendig ute av kontakt med virkeligheten. Historiens første matsnobb til å legge egg i offentligheten var jo som kjent Marie Antoinette som da den franske befolkningen klaget over sultedøden og mangelen på brød, svarte med den legendariske replikken: «Kan de ikke bare spise kake?» Men denne uka feirer vi jo 1. mai og da går vi for full halshugging av hele gjengen! Opp alle Norges Grandis- og spagetti-med-ketsjup-spisere! Nå er det deres tur!
Det er med mat som med sex. Aviser og blader er fulle av den aller mest obskøne matporno med avanserte oppskrifter og teknikker, mens i virkeligheten spiser for eksempel altså Norges befolkning over 48 millioner dypfryste pizzaer i året. Sånn er det jo med sex også. Media kjører spaltekilometer med tantrisk sex, Kama Sutra og avanserte stillinger som skal utprøves i timevis, gjerne stående opp-ned i sengen iført et eller annet «sexy» plagg til tre tusen kroner, i hvert fall når det gjelder oss kvinner. I virkelighetens travle hverdager er jo de fleste heldige om de får klemt inn noen minutter med effektiv parring á la scener vi oftest ser fra savannen på National Geographic Channel.
Greit nok at Yngve Ekern og resten av matpornobransjen vil ha oss til å bruke fire timer på middagen hver dag og handle råvarer til det triple av prisen på hva som helst du finner på Rimi, men i hverdagen er det Mona som ruler! Hun gir deg mat du ikke bare vil like å spise, men som du også klarer å smokke sammen på kjøkkenet uten å måtte ta opp forbrukslån eller få fire hjerteatakk av prestasjonsangst før den er ferdig. Og fotograf Xenia Villefranca serverer deg maten slik den ser ut; helt uten matlakk, oppsatser og andre glidemidler.
Journalisten fra Fedrelandsvennen ville for øvrig også vite hva mitt verste matminne var og da måtte jeg jo fortelle henne om blodbadet i Hong Kong, men jeg har faktisk et som er enda verre. Det stammer for øvrig fra min spagetti-og-ketsjup-spisende student-tid da jeg bodde i et kollektiv i Bergen med fire medstudenter og fem katter (de to vi opprinnelig hadde praktiserte nemlig hverdagsex som vist på bildet fra Serengeti over og resultatet ble altså tre, små og sultne kattunger slik det gjerne blir).
En kveld kom jeg hjem fra byen og fant en gryte med de deiligste dufter på komfyren. Fysen som man jo blir etter mye øl og intet studielån igjen til å kjøpe spagetti for, fylte jeg opp en bolle og koste meg stort. Gud det var deilig med litt variasjon i kosten, tenkte jeg før en av mine medstudenter braste inn på kjøkkene og spurte hvem i helvete som hadde spist opp den hjemmelagde kattematen!
Så dere skjønner nok at det er med hverdags-gastronomens hardt prøvede autoritet at jeg anbefaler dere å løpe og kjøpe Monas Kokebok. Ja og har dere ikke gorumetsex på programmet denne lørdagskvelden heller får dere skru på NRK1 klokken 20.55 og se henne i fri dressur i programmet «Litt av et liv».
Legg igjen en kommentar