Ungdomsgatas parlament


Jeg har akkurat vendt tilbake til de levendes rekker etter en kamp i dødens forgård mot hissige brasilianske øre- og tarm-bakterier. Gud brutle. Onde tunger på Facebook har til og med insinuert at jeg har pådratt meg en uønsket gravididet med en tilfeldig forbipasserende brasse, men dere som leser Tarapi vet jo seff bedre. Og skulle jeg mot formodning blitt utsatt for jomfru-inseminering slik som arme Maria sitt avkom vi har feiret slik nå i påsken var et resultat av, dreier det seg i så tilfelle om seriøse drittunger så mye tid som jeg har tilbragt på dass denne uka.

Herregud så elendig man føler seg når helsa er så på felgen at til og med innvollene truer med å forlate det synkende skipet som er min aldrende kropp. Jeg har aldri følt meg så gammel som nå i påsken og aldri har jeg vel heller hatt mer lyst til å dø. Da jeg satt på ramma for tredje natt på rad fremsto i hvert fall en kule i pannen som svalende lindring. Men heldigivs kan Facebook by på mer enn obsternasige venner. Akkurat da jeg følte meg som aller gamlest og vurderte å ringe filleonkel Jon på Evje som er en ivrig jeger med opptil flere registrerte skytevåpen og innvilge ham fellingstillatelse på en aldrende sjøku i Grimstad der jeg har tilbragt høytiden, blinket et rødt 2-tall med «You were tagged in the album `Vi som kjente hverandre i Bergen på 80-tallet`».

Milde Maria, Jesus og hele påskeslekta! Har jeg virkelig vært så ung?!? Det første sjokket ble raskt avløst av vill begeistring. Minnene fra min tid som bookingansvarlig på Rock-klubben Hulen i Bergen på slutten av 80-tallet strømmet på. Det var for øvrig en lang og hard debatt det der om Rock-klubb eller ikke. Streitingene ville det skulle hete Studentkro siden det jo var et sted for og av studenter, men vi selvgestaltede silkepønkere holdt stand. Til slutt vant likevel streitingene slik de gjerne gjør, men aldri – jeg gjentar; aldri, fikk de tatt fra oss vårt ungdommelige overmot!

http://www.youtube.com/watch?v=1O9Pj6VXWtA

Jeg kjente min indre stemme fra ungdomsgatas parlament vokse seg mer og mer høyrøstet etter hvert som jeg bladde meg gjennom albumet før en rynke plutselig snek seg inn i panna. Er jeg virkelig blitt så gammel? gnagde den inn over neseroten. Svekket etter brassenes bakterielle driblinger slo spørsmålet rot lenge nok til at jeg rakk å tenke det gjennom. Jeg henger mye på Gaysir.no, Norges største nettsted for skeive, men også Norges desidert kuleste sosiale nettsted uavhengig av emosjonelle og seksuelle preferanser. Riktignok dreier deler av aktiviteten på Gaysir seg om matchmaking og puling, men i tillegg til nyheter og annen underholdning byr de også på et debattforum der jeg elsker å slenge med leppa og generelt briske meg når jeg finner det for godt.

Vi som henger mye på Gaysir forum kalles for forumhorer, en tittel vi bærer med stolthet. Vi er så fornøyde med forumhoringen vi bedriver, at i hvert fall jeg, sjelden bruker videre tid på sjekkesiden av profilen min der. Likevel har jeg bitt meg merke i et uforholdsmessig høyt antall henvendelser fra purunge gutter som søker såkalt «modne» damer, eller altså det snørrungene kaller «milfs». Jeg har aldri skjønt greia. Ikke er jeg videre moden og for å kvalifisere til «milf» bør man vel rent typografisk strengt tatt ha født barn? Det evige rennet av guttevalper (jenter er for selvsikre til sånt) på Gaysir, resulterte likevel i en større reportasje for Tara der jeg sjekket ut markedet for Cougars i Norge og for å gjøre en lang historie kort: Dæven drøske!

Heteronettet buler over av unge gutter som vil ha «modne damer» som det attpåtil viste seg at de hadde den frekkhet å påstå at jeg var blitt! Det er forjævlig det der; at man utenpå tilhører kidsas definisjon av gamle tanter, sugger, megger – take your pick, mens man inni seg fortsatt løper med fanen høyt hevet over brosteinen i ungdomsgatas parlament! Men frykt ikke, kjære medsugger! Jeg har funnet løsningen! Etter den sjelsettende effekten bergensbildene hadde på meg er min ungdom nå udødelig.

Om tjue år er vi like griselekre i dag som vi i dag mener vi var for tjue år siden! Derfor sier jeg eder: I påskeharens navn skal dere gjenoppstå som nyklekket påfugl hvis dere dressed to kill går ut på byen og får noen til å ta et par lekre bilder av dere i dag, legger dem i en låst mappe på skrivebordet og åpner den igjen om tjue år! Samme triks kan seff gjentas så lenge kameraet virker. Som nittiåring føler du garantert at du så smashing ut som søttiåring! Og har du kameraskrekk kan du i stedet finne frem noen barndomsbilder som jeg har gjort i dag. De vil garantert få deg til å verdsette at den biologiske modningsprosessen ble satt i gang. For ordens skyld er det altså meg til venstre.


7 Responses to “Ungdomsgatas parlament”

  1. Kristine Drake
    25. april 2011 at 21:18 #

    Hei!
    Denne var morsom og godt skrevet. Synd at du ikke fikk vært mer utendørs i påsken da! Sjekk ut min blogg som heter Halveis til 100. Jeg følger med videre! Ha en fin uke.

  2. Elisabeth Hake Lunde
    26. april 2011 at 07:43 #

    Hehehehehe I like your style!
    Og har fått en AHA – vi er jo EGENTLIG like gamle…?
    ;P

    • Lene Wikander
      26. april 2011 at 11:04 #

      Nemlig, Elisabeth! Du har skjønt det! 😉

  3. Tom
    27. april 2011 at 07:20 #

    Haha – lo så jeg skreik i dag – takk ☺ Men liten ting: Vent til du har runda femti – da kommer aldringen virkelig i ras. Glem det der med å ta et bilde og låse det ned i tjue år. Når du er fylt femti må du ta nytt profilbilde hver 6 måned, hvis du vil at folk skal kjenne deg igjen fra nettet.

    • Lene Wikander
      27. april 2011 at 10:59 #

      Hahaha, hver 6. måned du liksom! Jeg dævver! Hvorom allting er akter jeg fortsatt å leve i illusjonen om at jeg nå har funnet ungdomskilden 😉

  4. Anne-Line
    28. april 2011 at 17:26 #

    herlig lesning – as usual! Misunnelig på det saftige språket ditt!

Trackbacks/Pingbacks

  1. Visst faen er det en kamp, Karl Ove! - 21. november 2011

    […] Jeg har nemlig vært i Bergen og drukket av selveste ungdomskilden! Det begynte i sommer en gang da Facebook presenterte to bilde-tagger av en jeg først gjenkjente som meg selv etter at jeg hadde stirra på dem et […]

Leave a Reply