Lykken er litt rosa leopard

Som dere vet har jeg en voldsom svakhet for dyreprint, særlig leopardmønster. Det må være den middeladrende, amerikanske cruise-turisten med lilla hår langt inni meg som råder når jeg går på shopping. For som jeg har blogget om før, er skapet allerede fullt.

Den gamle katta nekter simpelthen å dø. Derfor var lykken fullkommen da vi spiste middag på drag-restauranten Lips i går og stedet viste seg å være TAPETSERT i rosa leopard.

Det bor en drag-queen i oss alle. Min er altså svak for dyreprint. Andres har en greie for parykker.

På Lips er det plass til dem alle. Her ble vi både servert og underholdt av fabelaktige queens selv jeg på 180 cm på sokkelesten misunner høyden til. Jeg står nemlig på dette bildet.

Som singel amazone hadde jeg nemlig gjerne sett at jeg ruvet enda litt mer i landskapet. Det er deilig å gå med hodet litt i skyene. Særlig når amerikansk heterohelvete eksponeres på sitt grelleste på scenen.

Lips er nemlig et yndet sted å feire utdrikningslag og så unge som noen av de vordende brudene her borte er, får du litt lyst til å klubbe dem i hodet sånn ovenfra og ned og be dem tenke seg litt om, ikke være så utålmodig med å passe inn i A4-formen og heller leve litt før de etablerer seg med mann og barn.

Det var nemlig minst like mange damer som brukte kvelden på Lips til å feire at de hadde skrevet under på skilsmissepapirene før de fylte 25.

Jeg er nok litt mer som isdronningen i den überpopulære Disney-filmen Frozen. Det gleder et gammelt katteskinn at selv Disney kommer på banen med litt andre leading ladies enn den klassiske, passive prinsesse som aller helst ligger i koma mesteparten av filmen før hun vekkes til et liv som hustru av en kyssende prins.

Denne dragdronninga har i hvert fall ikke ligget i koma denne ferien. Det tar på å feriere med leopardflagget til topps i tre hele uker, men snart er vi på vei hjemover igjen. Men først skal vi tilbringe en dag på USAS`s største outlet-mall Sawgrass Mills her i Fort Lauderdale. Jeg er ganske sikker på at jeg ender opp med enda litt mer dyreprint i kofferten hjem, men jeg har ikke tenkt å grave meg ned i kattesanden av den grunn. Mjau.

Man får værra som man er når man itte vørti som man sku!