I går trakk jeg i militærstøvlene, selvmedisinerte prolapsen og bega meg ut i Oslos gater for å gå i demonstrasjonstog for første gang på over tjue år. Så var til gjengjeld synet av mellom 10 og 15000 mennesker som hadde møtt opp på Youngstorget for årets 8. mars-tog, mer enn nok til å få meg til å føle meg tjue år yngre også.
I studietiden gjorde jeg jo nesten ikke annet enn å fly i demonstrasjonstog. Nå for tiden demonstrerer jeg mer med ord. Men herregud så deilig å både se, høre og kjenne at folk faen ikke finner seg i dette angrepet på menneskerettigheter som reservasjonsretten representerer.
For kvinnerett er menneskerett uansett hvor mye enkelte fjåser om at vi trenger en mannsdag for å demme opp for kvinnedagen. Det aller skumleste syns jeg likevel ikke er reservasjonsretten i seg selv, men at Erna Solberg og Høyre anså den som så uviktig at den kunne kastes som bein til kristenfundisene i KRF uten å vekke oss slumrende, gamle gatebikkjer til kamp igjen.
Når hardt opparbeidede kvinnerettigheter angripes, uthules og forhandles med som Høyre nå forsøker med abortloven, kalles det backlash, eller House of cards om du vil. På Jamaica kaller vi det politricks: Når hestehandel om makt er blitt viktigere enn verdier. For det ironiske er jo at ingen i Høyre virkelig ønsker seg reservasjonsretten, de har bare solgt den for å kjøpe seg makt. Billigere enn dette blir det ikke i politikken.
Derfor var det altså rekordmange land og strand rundt som tok beina fatt og protesterte i går. Riktignok hørte jeg at onde tunger mente demonstrasjonstoget i Oslo måtte være organisert av NSB siden det brukte så lang tid på å komme seg ut av Youngstorget, men det var jo bare fordi det var så inn i hampen svært at lenge før siste parole gikk fra torget, kom første parole tilbake igjen.
Man merket også at det var en stund siden flertallet under parolen «Nei til reservasjonsrett» hadde vært ute og lufta demonstranten i seg da det hele gikk nesten pinlig møblert for seg. Ingen tilrop, ingen sanger, ingen taktfaste slagord, selv om jeg etterpå hørte rykter om at det hadde vært litt mer action helt foran. Det jeg fikk med meg, var likevel litt mer «the walk of the living dead» enn «freedom walk» foråsirresånn. Men vi gikk!
Jeg tok meg likevel i å kaste misunnelige blikk bakover mot ungsosialister og revolusjonære hipsterkids som brølte av sine lungers fulle kraft litt mer i takt med meg selv for tjue år siden, og fant ut at neste år tar jeg med meg en tromme.
For vi må nok rope enda høyere skal vi demme opp for det betydelig kraftigere backlashet som truer med å smelle til oss midt i trynet nå for tiden. Reservasjonsretten er jo bare litt av glasuren på den cupcaken av nyfunnet kvinneforakt det moderne forbrukersamfunnet prøver å servere oss i fotoshoppa og nysminket innpakning.
Så resten av kvelden hang jeg med ungdommen sånn som vidunderlige journalist og skribent Emma Clare i Dagens Næringsliv D2 på bildet over. Før vi dro på den etter hvert tradisjonsrike 8. mars-festen til Anne Lindmo, Helle Vaagland og Eisabeth Skarsbø Moen for å kjenne på krafta.
Det ble en kraftfull helaften med diskusjoner, samtaler, planer og drømmer. Så jeg sier som de gjør i Star Wars: May the force be with us – til neste gang.
Full kvinnefrigjøring, krever revolusjon (fint rødt bilde).
Mot resevasjonsretten og mot slim-fit-bukser. Og ikke minst for likelønn for likt arbeide.
Haha, jeg likte særlig den mot slim-fit-bukser altså 😉
Som livslang venstrevridd har jeg alltid vært for fri abort, men etterhvert har jeg begynt å spørre meg selv hvorfor det er så MANGE aborter. Er det ikke fordi mange rett og slett ikke gidder gidde å bruke prevensjon? Og er ikke det igrunnen moralsk forkastelig? Hva mener du, Lene?
Og hvor mange aborter har du spurt deg selv frem til? Du har nemlig ingen belegg for å insinuere at aborttallene er dramatisk store, stigende eller eksplosive på noe vis. Og du har overhode ikke belegg for å hevde at kvinner bruker abort som prevensjon. Det du bedriver her er ren flaming.
Når noen snakker om bruk av prevensjon i forbindelse med reservasjonsrett, kjenner jeg at mitt rasjonelle jeg nesten går i koma. Jeg hører nemlig om skremmende få menn (ingen, faktisk)som går i tog med parolen «BRUK KONDOM!»
Jeg tenker litt på hvor mange spørsmål som hadde dødd av seg selv om menn hadde brukt kondom konsekvent, når de ikke planlegger å bli pappa. Man kan nevne i fleng; hele spørsmålet om hvem som bestemmer over kvinnens kropp (!), farskapsstester/DNA, bidrag, samvær und so weiter.
Om menn hadde forstått at det er kun de som kan rå over hvor deres, ehm, FRØ havner hen, og hadde tatt ansvaret det innebærer å vite hvor de la igjen disse frøa, så hadde verden sett ganske så annerledes ut. Om de ikke forstår at de kun rår over frøa så lenge de har dem i pungen, og etter det er de omtrent fritt vilt hvis de ikke havner i et kondom, så er jo slaget tapt og de kan bare glemme å hyle om rettigheter da.
Pass på frøa dine, mann – så skal nok vi fikse resten.
Makan!
Haha, kunne ikke vært mer enig! Preach! 😉
Her motsier du deg selv, Lene. Du er uenig i mitt innlegg – om at det er for mange aborter, men enig i NNs innlegg (som jeg forøvrig er enig i) om at menn alltid skulle bruke kondom når et barn ikke er påtenkt. Da mener du vel implisitt at det er for mange aborter, eller hva?
Jeg skrev ikke noe sted at det var kvinners ansvar alene å bruke prevensjon, tvertimot burde både kvinner og menn bruke prevensjon – spesielt viktig for menn fordi kondomer som kjent også forhindrer smitte av mange seksuelt overførbare sykdommer.
Nei, jeg mener ikke det er «for mange» aborter.
Jeg sier som min kjære mor (lege av yrke og abortmotstander privat) sier: Leger som ikke vil henvise til abort kan finne andre stillinger enn fastlege, feks innen geriatrien (ikke mange aborter der). Eller kanskje bli øyelege, for da kan de sitte og se pasienten rett inn i øynene og med full rett si at pasienten må gå til en annen lege for abort 😉
En fornuftig mor, der 😉
Heia igjen!
Bergen var selvfølgelig også med 8 mars. Utrolig hvordan dette engasjerer husker , 70-80 tallet da togene var saftige og ganske godt representert av masse forskjellige folk både for og imot diverse tema.
Jeg ble igrunn litt overveldet over at dette temaet skulle komme opp igjen, men det som er godt er at folk lar seg engasjere folk er ikke likegyldig. Det har jo vært ett tema at folk er likegyldig og ikke orker å engasjere seg for vi har det så godt at det er liksom er bortkastet tid , men det viser seg at folk er våkne og reiser seg mot saker som blir så fjottete og lite gjennomtenkt.
Det gode med dette er jo at folk er engasjerte, politikerne får vise hvem de er og vi kan reise oss og heise vårt flagg slikt at sakerblir synlige ,
Min venninne er operasjons sykepleier , hun sa at noen hadde slutte på hennes avd for de var motstande av abort de fant andre avd å jobbe på .
En venninne i Oslo sa: lenge siden jeg har kjent på en sånn deilig følelse da jeg møtte andre «Ottar» damer og kjente igjen den gamle krigerånden .
Heia sier jeg…….
God dag og uke Lene
Lisa:)
@———)—————en langspiller rose for en god sak og for alle sammen
Ja det er godt å oppleve at vi ikke er blitt helt bevisstløse og seff deilig å høre at min gamle studieby, Bergen, reiste seg de også 🙂
Here is my web site … web site (Staci)