Maskerade-rant

Da har jeg og fotograf Trude Westby testet hvordan det er å fly, reise, spise på restaurant og bo på hotell i koronaens tid. Det resulterte i understående rant fra min side. Så leser du videre, er du herved advart: Dette er illsint fresing fra en huskatt i bur med munnbind og en app til kattematen. Spor av gluten, ironi og sarkasme må påregnes.

Denne uka var vi på jobbtur til Haugesund med omegn. Med fullt maskepåbud under boarding og hele flyturen ellers, fikk vi først kvelningsfornemmelser og klaus da vi testet maskene i avgangshallen. Men etter noen minutter, hadde vi vent oss til dem og pustet helt greit. Likevel var det helt andre ting som skulle gi kvelningsfornemmelser og klaus videre på reisen.

Det er selvfølgelig en helt absurd følelse å stå der i kø med en meters avstand, alle med munnbind, på vei til å presse seg inn i et trangt fly. Men dette er den nye normalen skal man ut å reise i nærmeste fremtid og det kan jeg venne meg til. Men det jeg aldri kommer til å venne meg til, er hoteller og restauranter styrt og betjent av diverse Korona-apper!

Vi besøkte to forskjellige restauranter i Haugesund og på begge måtte man inn på menyen via QR-kode, bestille direkte på nett og forhåndsbetale med Vipps. Ser man bort fra det faktum at appene ikke virka noen av stedene og at det jo seff er uaktuelt for evt. fremtidige utenlandske gjester å benytte seg av denne ordningen, var det aller mest irriterende at man ikke kunne spørre om hva rettene faktisk inneholdt, eller bytte ut pommes frites med salat osv.

Kall meg gammeldags, men denne evinnelige klokketroen på at det kan tenkes opp og utvikles en app for alt, er rett og slett grenseløst naiv. Livet er ikke en teoretisk øvelse.

Det blir litt som det der navlebeskuende snakket om det kontantløse samfunn der all betaling skjer via kort og app. Si det til mitt andre hjemkontinent Afrika der mange ikke en gang kvalifiserer til å få egen bankkonto og strømmen kan gå hver fjerde time.

«God internettdekning» kan være synonymt med å klatre opp i et tre, hengende fra en arm med mobilen sånn ut i 180 graders vinkel for å få èn strek på wifi-en. Hele jordkloden bor ikke i en oljefinansiert storby med intravenøst bredbånd. Check your privilege liksom, hallo!

Og når hotellet vårt i Haugesund hadde tatt nedskjæringer ut i det ekstreme for å maksimere smittevern og profitt, og ikke hadde en eneste ansatt på jobb når man skal sjekke inn, men et skilt som ber deg ringe et sentralbord. Da kjenner jeg at jeg blir så gammeldags at jeg slår ut i fullt blålilla hår og rullator med egen lysekrone!

Nå er det jo mange hoteller som har lagt seg på denne selvbetjente linja lenge før noen hadde hørt om Korona en gang. Akkurat som da alle matvarekjedene i Norge plutselig sparka masse ansatte og tvang deg til å bli din egen ekspeditør med disse selvbetjeningskassene vi har nå. Jeg kan ikke huske at noen protesterte nevneverdig på det heller.

Det var litt som da regjeringa her til lands for noen uker siden foreslo en grunnlovsstridig, ny Koronalov. Altså en lov som ikke er lov i henhold til selve GRUNNLOVEN vår! Og alle bare; ja kjempegod ide, nå er det unntakstilstand, selvfølgelig må grunnloven bare hives på dynga, no problem.

Hadde det ikke vært for et par advokater eller hva det var, som turte å påpeke det helt SINNSSYKE i dette forslaget, så hadde vi altså sittet her med grunnlovsstridig lovverk i dag. Så mye for Eidsvollsmenn og 17. mai. Herregud.

Jeg er ikke så redd for Korona. Det er faktisk en mild virussykdom relativt sett. Jeg bor for eksempel på et kontinent der vi har virkelig katastrofale epidemier. Malaria alene smitter 200 millioner mennesker årlig. 400 000 av dem dør. Veldig mange av dem er barn med hele livet i forventede leveår igjen.

Malaria er fullt mulig å forebygge og veldig enkelt å behandle, men jeg ser ikke en samlet, vestlig verden kaste milliarder av koronakroner inn i bekjempelsen av denslags massedød blant barn og unge.

Men klart, det er jo ikke noe poeng å snakke om globale smittetall når verdens navle ikke er berørt. Det eneste som er klinkende klart i dette kaoset er at menneskeliv er veldig langt fra like mye verdt. Noen er faktisk ikke verdt en dritt.

La oss heller innføre en ny app, flere selvbetjente kasser og hoteller, og se om vi ikke kan få maksimert profitten enda litt til og tatt knekken på den upraktiske grunnloven en gang for alle.

Det som skremmer meg aller mest med Korona er vår vilje og evne til å tilpasse oss en ekstrem virkelighet veldig få stiller spørsmål ved. Jeg er helt for unntakstilstand, men frykter hvor lett en unntakstilstand kan bli en ny normal siden den til forveksling er så altfor lik det menneskelige saneringsprosjektet vi allerede var så godt i gang med før Korona helte flybensin på bålet.

Problemet med å ha såpass mange tanker i hodet samtidig, er jo likevel at det gjerne eksploderer sånn som jeg gjorde bak munnbind og solbriller på hjemveien fra Haugesund. Men nå som jeg har lært meg å puste med munnbind, skal jeg prøve å puste med magen, ta et skritt tilbake og tenke gjennom alt dette en gang til. Det syns jeg faktisk vi alle bør gjøre.