Det er rent ut utrolig hva man får til på ferie i Thailand med to brustne ribbein, avdanket korsrygg og generell cellegift-slitenhet hvis man bare er litt kreativt anlagt. Særlig når man får kjöpt piller over disk som ser sånn ut:
Spör du meg er det jo helt opplagt at sjokkrosa, grönne og gule smertestillende virker mye bedre enn de trötte, hvite pillene man får hjemme i Norge, det sier jo praktisk talt seg selv.
Etter å ha knasket disse som sukkertöy, fikk vi faktisk en fantastisk nyttårsaften her nede. Både jeg og Beate som jeg reiser med, ble utstyrt med blinkende hodepynt av restauranten, så jeg fölte meg jo umiddelbart hjemme.
Etter mange år på Jamiaca har jeg jo også vett no0k til å være skuddredd så jeg er ikke så glad i nyttårsraketter på nært hold og var derfor takknemlig for at det ikke var så mange av dem.
Heldigvis var det desto fler nydelig rispapir-lykter som ble sendt opp. Himmelen var helt dekket av dem! Og med opera i bakgrunnen måtte jeg bare gråte litt sånn upassende hulkende som jeg alltid gjör på nyttårsaften.
Både Beate og jeg sendte seff også opp hver vår lykt.
Men jeg önsket meg ikke fred på jorden altså, det vil jeg bare si, den slags piss overlater jeg til andre, i år stod det langt mer egoistiske önsker på lista jeg sendte avgårde med vinden.
Så etter enda et par dager, enda flere piller og en hel del drinker. Både vanlige drinker som en klassisk daiquiri…
Mer forseggjorte paraplydrinker av det tropiske slaget…
Samt öl, mye öl, det lokale ölet Singha er utrolig godt!
Som alt sammen ble servert av diverse selsomme bartendere som kun har hatt en ting felles og det er at de nesten ikke snakker engelsk og gjör de det så er det med en helt ekstremt uforståelig aksent. Det föles av og til som vi snakker med romvesener.
Så ble vi i hvert fall av en av dem satt på den geniale ideen å knabbe med oss en liten blå plastkrakk som har vist seg å bli den virkelige redningen av denne ferieturen. Jeg bærer den med meg hvor jeg enn går og setter meg ned på den for å avlaste både brustne ribbein, elendig cellegift-pust og korsrygg når jeg måtte föle for det.
Både jeg og Beate er blitt veldig glad i den etter hvert så selvfölgelig får den også bli med ut på tur til alle öyene og strendene her i Krabi. Den viser seg nemlig også helt genial til å stige ombord i longtailbåtene med.
Vi oppdager også stadig nye bruksområder, så denne krakken leverer ikke tilbake för vi drar!
Så nå skal jeg, Beate og krakken ut å spise middag og drikke paraplydrinker!
God helg så lenge 🙂
Heisann!
Må innrømme at jeg kikker innom deg rett som det er , liker at jeg fant deg………du får meg til å smile humre og lese høyt for kjæresten min.:-)
Jeg liker krakken din….så blå og fin,så liten og nett og så lett å dra med seg. Og den fungerer til dame og pus til drinker og snus.
Ang de fine fargerike smertedropsene så hadde jeg en lignende opplevelse i Paris. Jeg fikk div på apoteket som virkelig fungerte. Men du ,med noen drinker og godt øl så fungerer de litt bedre man får ta ut maks av styrken( he he tror jeg,…det virket slik)
Det gleder meg at du koser deg,nyter øyeblikkene og samler gode opplevelser. Og det å ha venner som reisefølge er en god ting.
Jeg har vært og handlet til helgen stod i kø med noen travle mennesker som ikke var så hyggelig mot medkunder og kassa jenta som tydeligvis var ny. Jeg undret meg der jeg stod og hadde plutselig lyst og rope høyt, SMIL og vær snill med hverandre. 🙂 🙂 Kom til å tenke på Finn Shjøl, blomster mannen som har som mål og hilse på hvertfall en ukjent hver dag.. Nydelig og en god plan….
God helg og nyt dagene .
Smil og heia rop fra
Lisa i Bergen.
For en koselig kommentar og så hyggelig at du er innom bloggen titt og stadig – velkommen tilbake! Nå skal jeg, Beate og krakken ut i longtailbåt igjen og legge oss på stranda 🙂
Plutselig fant jeg siden din, og takk for det! Det er en fornøyelse å lese om deg, dine tanker og opplevelser. Takk Gud (les: LENE) for at du deler dette med oss! Stå på!
Hilsen Nina (les: FRISK i 11 år;-))
Så hyggelig å höre Nina, velkommen til bloggen 🙂