Da det ble klart at jeg skulle til Kreta med Tove Nilsen, må jeg sant og si innrømme at jeg gruet meg litt. Hun er jo en ganske lavmælt person mens jeg, hvis jeg skal være helt ærlig og det skal man jo, både er ganske høyrøstet og ganske så bråkete. Av alle de seks damene vi har reist med i reportasjeserien «Mitt sted på jorden», var det faktisk Tove jeg trodde jeg kom til å matche dårligst med. Men så ble det altså ikke sånn.
Å få tilbringe en uke på Tove Nilsens Kreta med Tove selv, var et sant privilegium. Det gikk ikke lange tiden før vi helt glemte at vi var på jobb og bare ga oss over til samtalen. Og hvilken samtale det var. På sitt lavmælte og stillferdige vis er nemlig Tove Nilsen ikke bare en tenkende kvinne, men også ganske så sprelsk i sine tankesprang.
I en uke satt vi derfor rundt bordene på tavernaene og ute ved havet og snakket om livet, døden, havet og kjærligheten like lett som turistene rundt oss diskuterte menyen og som dere kan lese mer om her. Uten å bli flaue og brydd slik man gjerne blir når store tema tas opp i sosiale sammenhenger og uten å føle oss det minste beklemt. Det var en opplevlse til ettertanke og Tove Nilsen et bekjentskap som har satt spor i meg for alltid.
Så når jeg begynner på cellgiftkuren på mandag og blir liggende mye hjemme, er nattbordet allerede forlengst stablet med Tove Nilsens samlede verker. Noen av bøkene har jeg lest før, mens andre er nye for meg, men alle skal leses igjen. Det gleder jeg meg til.
Se flere bilder fra turen på Tarapi sin Facebookside her og sjekk ut filmen fra reisen her:
Legg igjen en kommentar