Denne uka har vi flyttet absolutt alle møbler, hyller, display og utstillingsdukker til den nye butikken vår på herskapshotellet Emerson Spice her på Zanzibar.
Siden gatene her i det gamle sultanatet Stone Town ble laget på 1600 og 17000-tallet er de altfor smale til biler så her foregår flyttelass via store traller som trekkes med håndkraft som denne bagasjetralla her:
Det er et sirkus av en annen verden. Skjelvende speil og glassplater, hyller og bord har skranglet gjennom gatene hele uka.
Mye må sages til og tilpasses det nye lokalet, men det har vi heldigvis fabelaktige håndverkere til. Men det store dramaet kom da vi måtte forflytte en av utstillingsdukkene våre.
Det ble stor oppstandelse i gata da jeg slang den kliss naken på tralla og butikksjef Rukyia kom umiddelbart ilende til med en gardin som hun dydig pakket dokka inn i. Her dekker jo både kvinner og menn skuldre og knær i anstendighetens navn, så da kan jo selvfølgelig ikke utstillingsdokka flashe plast-puppa!
Det er mye man skal tenke på når man lever i en fremmed kultur!
Men nå er heldigvis det meste på plass i et salig kaos. På mandag starter håndverkerne med å sage til hyller og lage listverk rundt taket som vi kan henge bilder og ting fra.
Håndverkerne skal også snekre en trapp og hugge ut en annen, samt tilpasse disken som er altfor lang til det nye lokalet.
Vi skal også få laget et stort smykkedisplay med glassdører som skal stå ved den ene inngangsdøren vår fra hotell-resepsjonen.
Nå har vi nemlig produsert flere nye, vakre sølvsmykker til butikken.
Ved denne døre i resepsjonen skal vi også stille ut en dishdash som behørig blikkfang. Dishdash er navnet på Zanzibarske festkaftaner med milevis av chiffon og tonnevis av bling.
Vi kjøper noen av dem brukt og sydamene våre restaurerer dem for salg i butikken, men her i resepsjonen må vi jo ha et SKIKKELIG slagskip av en slik festkaftan. Jeg tenker kanskje min oransje som i sin tid lanserte hele Kaftankraft. Hva tenker dere?
Det er selvfølgelig helt vilt overveldende å stå i en sånn flytteprosess. Ikke bare det praktiske og fysiske, men også alt det spinnville, Afrikanske byråkratiet som følger med. Stalins femårsplaner hadde rødmet i skam over sin effektivitet. Her LEKER de ikke byråkrati! Vi må for eksempel ha helt ny statlig lisens for skiltet vårt OG en egen UNESCO-lisens siden skiltet skal henge på et UNESCO-vernet bygg.
Men da som i livet ellers, gjelder det å feire de små seierne. Så nå feirer vi at vi i hvert fall har klart å få møblementet i hus uten å knuse noe. Og dokka er seff fortsatt dydig tildekket med en gardin. Vi har jo håndverkere i hus, må vite!
Snakkes fra flyttekaoset igjen neste helg. Da er planen at vi skal ha fått på plass de fleste av varene våre, men den som lever får se. Jeg skal i hvert fall sørge for å få dekket til resten av utstillingsdokkene om ikke annet!
Legg igjen en kommentar