Nå har Editha og jeg talt og studert perler til jeg omtrent har sett mannen med ljåen her nede på Zanzibar.

Jeg fatter ikke hvordan Editha holder ut det pirkearbeidet det er å lage smykker av disse knøttsmå glassperlene kjent som «Masai-perler» her nede.


Jeg får hodepine og har bare lyst til å kyle alle perleposene rett i veggen etter en halvtime. Men så er jo ikke jeg smykkedesigner sånn som Editha heller. I tillegg er jeg desverre utstyrt med tålmodigheten til en krokodille med en tent kinaputt i anus, for å bruke et litt Afrikansk bilde.

Brodering og sånn er definitivt IKKE min greie.


Men jeg må jo være med på å bestemme farger og design, så da blir jeg sittende en god del timer med ekstra sterke lesebriller og knote med disse knøttsmå glassperlene jeg også. De kalles Masai-perler fordi det er slike perler Masai-folket bruker i all sin tradisjonelle smykkedesign.


Men de brukes selvfølgelig av andre også. Som oss nå når vi skal utvidet reportoaret med havfruehaler i øredobb-kolleksjonen vår «Mermaid Tails» til Zanzibility-butikken her nede.

Vi har mange morsomme og fine design fra før som har vært veldig populære.












Så nå lager vi dem i enda flere farger og mønstre.

Som for eksempel disse i litt sånn dyreprint som jeg bare eeeelsker…


Solnedgangs-farger….


Lekkert blått og gull, samt lilla og sølv…


Og litt blingbling til jul og nyttår for det kommer jo før man aner det og med så mye småperledill tar ting tid for å si det forsiktig.


Og som dere ser, lager vi tutle meg matchende armbånd til alle øredobber som nå vel er oppe i rundt tolv forskjellige farger og design.


Til armbåndene har Editha kommet opp med et lekkert design med tre tynne lenker perler festet til en lås og justerbar lenke i rustfritt stål…








I dag ble vi endelig enige om alle fargekombinasjoner, har bestilt alt rustfritt stål vi trenger til øredobb-kroker og armbånd-låser og Editha går i gang med produksjonen på mandag.

Tålmodighet er en dyd sies det og i så fall er Editha mer dydig enn Jomfru Maria. Katolikk er hun i hvert fall og går i nabokirken her jeg bor hver søndag. Man får bare anta at hun snart blir kanonisert.

Selv skal jeg ta med meg krokodilla mi til sofaen med beina høyt helt til jeg slutter å se perler hver gang jeg lukker øynene. Men følg med på bloggen neste helg, da har jeg store nyheter!
Legg igjen en kommentar