Ministry of silly handshakes

Vi har alle vært der flere ganger siden midten av mars: Du kommer på et jobbmøte, treffer gamle kjente, eller er invitert til et lite selskap med et til enhver tid gjeldene antall gjester innendørs eller utendørs. Hvordan i hule heite skal du hilse nå som håndhilsing ikke oppfyller smittevernkravene fra staten?

Det er fort gjort å gå på en smell og stikke neven frem som en slags ufrivillig smitteterrorist på tokt i samfunnet for å snikinnføre virus. Det kan skje selv de beste av oss. Som da jeg intervjuet Camilla Stoltenberg i FHI for Tara her forleden, og assistenten hennes møtte oss med utstrakt hånd i lobbyen til Folkehelseinstituttet, selve smittevernets høyborg.

Da som de fleste andre ganger jeg har opplevd dette på egne og andres vegne de siste månedene, oppsto det umiddelbare akrobatiske øvelser, ledsaget av gisping, som ofte ender med at man står med hendene over hodet som om noen plutselig har siktet på deg med et håndvåpen. Henda i været! Og det litt brennkvikt, frøken!

I helgen var jeg invitert til Kusine-Kristines storslåtte femtiårslag ute på en øy i skjærgården her i Grimstad. Allerede i båten på vei ut, var jeg bekymret. For hvordan skulle jeg få hilst på familie, kjente og ukjente, uten å ende opp med å stå der som en skuddredd og skrekkslagen tomsing med henda i været?

Jeg følte meg nesten like dum som Frp sikkert gjør nå for tiden, etter den kampanjen for en enklere hverdag de kjørte i gang med da noen av dem ble sykt forfjamsa over noen muslimer som hilste på en annen måte enn de var vant til:

Så det fikk meg til å tenke der vi cruisa gjennom skjærgården med redningsvest og kaftan.

Ja, vi kan jo fint håndhilse sånn som vi for eksempel gjør der jeg egentlig bor når det ikke er global pandemi. På Zanzibar er de fleste muslimer så der er det ingen som tafser hverandre i hendene sånn til vanlig heller. Der tar man seg ganske enkelt til hjertet med håndflaten når man hilser. Eller som i Thailand der man folder hendene flatt som hilsen for eksempel.

• 

• 

Men det er jo ganske kjedelig det også, tenkte jeg når jeg satt benket til bords med min egen kohort der Kusine-Kristine skulle feires med de lekreste retter og herlige taler fra fjern og nær. Snart var det klart for mingling så hvorfor ikke gjøre litt ekstra ut av håndhilsingen nå i koronaens tid? Livet er jo for kort til å være kjedelig bare fordi det er pandemi!

• 

• 

• 

• 

Og siden det var femtiårslag er det vel ingen på femti pluss som ikke husker John Cleese, fabelaktige Monty Phyton`s Flying Circus og deres Ministry of silly walks?! Virkelig et eksempel til etterfølgelse nå i håndhilsing-utfordringens tid!

Jeg mener, hallo:

Og da Erna Solberg klinka til med en tjo-hei-faderuttan-arma-til-værs-før-vi-klasker-oss-på-baken-og-småhopper-lett-bortover-pressepodiet den gangen i mars, har vi jo mellom henne og John Cleese et formidabelt hav av inspirasjon å hente fra!

• 

• 

Vi kan begynne å hilse med en liten piruett, en svinsende håndballett, en enkel salutt med hånden mot pannen, et kjapt skip ohoy, kom kyyyyra, eller en mer innstudert arm og hånd-geografi for eksempel. Selv har jeg lenge før korona vært fan av håndhilsingen «Satan light». For som en av talerne på femtifesten påpekte, er det tross alt satanrocken vår Norge er mest kjent for i utlandet når vi skal telle antall fans.

Full blown satan-hilsen kan jo bli litt i overkant stavkirkebrenning for de fleste av oss, så derfor Satan light: Du gjør djeveltegnet med fingrene som et vanlig medlem av Dimmu Borgir eller Mayhem, men knikser og vifter litt femi med peke-og lillefinger i et vink mot den du hilser på. Fordi i disse satans virustider; not today Satan, not today! En slags helnorsk lykkeønsking, faktisk! Men jeg holder nå likevel en knapp på rævklasket til Erna.

Det gir utrolig mye underholdning for innsatsen da det inkorporerer både lyd: Oooops, app, app, app, enkel koreografi, henda til værs, tilløp til både piruett, silly walk og det meste jeg har nevnt over her, faktisk. Legger man inn en forsiktig Satan light på tampen, føler jeg vi nærmer oss det som må bli den nye, helnorske hilsingsnormen anno 2020.

Jeg ser allerede for meg infoplakaten fra FHI: For en litt morsommere hverdag. Her i Norge hilser vi med hele kroppen! Hilsen The Ministry of silly handshakes. God helg! Prøv en piruett du også!