Nå begynner ting så smått å komme på plass i den nye butikken vår her på Zanzibar! Etter at hele herskapshuset har vært under oppussing i evigheter, har vi i hvert fall fått ryddet ut av lokalene som blir butikk nede på gateplan i første etasje. Det har vært en svett jobb i tropiske temperaturer.
Her er noen før og etter bilder så langt. Dette er det fremste rommet mot den doble utgangsdøren til gaten. Når butikken er ferdig, blir døren selvfølgelig slått helt opp og vil være vårt butikkvindu mot verden. For på et populært reisemål som Zanzibar, vandrer faktisk folk fra hele verden forbi der ute:
Hele butikken består av to store rom med fire meter under taket og hagen, som jeg har fortalt om før. Her er gjennomgående «utsikt» før og etter oppussings-opprydning:
Vi har måttet legge opp nytt elektrisk opplegg for å få nok lys og ikke minst støpsel til den lysekrona vi drømmer om og fortsatt jakter på, lol. Og seff sette inn nye takvifter jfr. tropisk klima.
Det største rommet mot gaten har også en nisje i veggen der vi skal ha et håndlaget stativ med kaftaner og som endelig er blitt ryddet:
Som dere skjønner er dette en helvetes jobb som fortsatt er milelangt unna åpen butikk.
Nå må vegger og tak vaskes og vokses fra topp til tå. Men dere kjenner kanskje igjen den blå niruen på veggene her fra den fargen vi nå har valgt til resten av huset og som jeg fortalte om sist?
I første etasje der vi skal ha butikk og i min etasje der jeg bor, ble denne blå niruen valgt og lagt av husets tidligere eier; Emerson Skeens. Dette huset var nemlig hans private hjem.
Oppe hos meg er den blå niruen fortsatt skinnende fin, men nede i butikklokalet er den litt sliten. Men vi har ikke råd til å skifte niru der også nå. Så da får det klare seg med vask og voksing og gleden over den vakre blåfargen som er den samme Emerson valgte til mye av Emerson Spice Hotel.
Emerson var nemlig mannen bak de to verdenskjente Emerson-hotellene her i gamlebyen der vi alltid bor på det vakreste av dem; Emerson Spice Hotel, med damene våre på tur. Og han restaurerte sitt private hjem i nøyaktig samme stil.
Emerson var en god venn av meg, men døde dessverre så altfor ung av kreft for noen år tilbake. Men som dere kan se på bildene under, titter han fortsatt frem her i sitt gamle hjem innimellom all oppussingen – i form av et enormt portrettmaleri laget av en kjent Zanzibar-kunstner.
Maleriet tilhører egentlig Emerson-hotellene, men de har ikke noen plass å henge det. Så Managing Director for Emerson Zanzibar; Lèn, som er en av eierne av huset i dag og som også bor her nå, sa vi gjerne måtte henge det i butikken hvis vi ville og det ville vi jo selvfølgelig.
Mustafa på bildet over er prosjektleder for ferdigstillingen av hele dette butikk-styret vårt og i dag fikk han endelig hengt Emerson på plass:
Han skal henge over disken som vi fortsatt venter på å få på plass. Her er det nemlig ingen IKEA eller Bohus. Alle møbler, hyller og bord er håndlagde av en møbelsnekker og det tar selvfølgelig tid, men jeg tror i hvert fall at Emerson ville vært fornøyd med oss så langt.
Han var en drømmer, levemann, hotelier og filantrop jeg må fortelle mye mer om en annen gang, men først og fremst var han et menneske som forstod verdien av historien. Han visste at gamle bygg som disse herskapshusene, ikke bare er vakre hus, men også huser fortellingen til alle de som levde og døde her før oss.
Dette hvisket fra fortiden som noen ganger stryker langs veggene i en buet gang, mysteriene som bor i en snirklete Zanzibar-kiste og blikket bakover til en annen tid når man titter inn gjennom meterhøye, doble dører i utskåret tre. Og han forsto hvordan denne fortiden har vært med å skape nåtiden og derfor også vil forme fremtiden.
Så vi både håper og tror han ville vært stolte av oss, Zanzibility og vårt lille prosjekt her i hans tidligere hjem. Og at han vil like å henge der over disken og følge med på hvordan ting går. For som oss elsket han Zanzibar og ønsket å gi noe tilbake til et øysamfunn og en kultur som hadde gitt ham så mye.
Hvis vi noen gang blir ferdige da! Men nå ringte akkurat møbelsnekkeren og sa at hyller , speil og bord er klare til uka! Snakkes neste søndag.
Anne-Grethe Skjærseth
Helt imponerende hva du/dere får til! Har en drøm om å reise tilbake en gang, og se med egne øyne. Da håper jeg lysekrona henger der i all sin prakt!
I går, på Ålesund litteraturfestival, som forøvrig trakk fulle hus i tre dager, hørte jeg på Arif fortelle om mora med 15 søsken, og hjemlandet Zanzibar. Det vekket til live sanseinntrykkene og fikk meg til å tenke på guidene våre. Hils!
Lene Wikander
Så hyggelig å høre! Ja Zanzibar er virkelig magisk på sitt beste. Neste gang du kommer skal vi love å ha lysekrona på plass haha 🙂