NKS – Norsk Kvit Sau, er den vanligste sauerasen her til lands. Det er stort sett den du ser stå som umælende ulldotter med tomt stirrende blikk utover norsk melkesjokolade-landskap.
De lever og reagerer alltid i flokk og er et usedvanlig stupid dyr, mener forfatter Agnes Ravatn, den syrlige og perfid vittige pennen bak kritikerroste romaner som «Fugletribunalet» og «Dei sju dørene». Diskuterer du nordmenn og pandemihåndtering med henne, penses nemlig samtalen fort inn på sau. Og dopapir.
Selv har hun villsau. Det er en rase bygget opp igjen på restene av landrasen som fantes i Norge og deler av Europa så langt tilbake som for 3000 år siden og kalles også gammelnorsk sau, ursau, og steinaldersau.
Villsauen er ikke fullt så dumme i følge Ravatn. I tillegg har den en litt annerledes flokkmentalitet når krisen rammer. Når den flykter fra rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å gjemme seg vekk. Sosial samvittighet i praksis der altså.
Men hun syns vi er litt som Norsk Kvit Sau, Agnes Ravatn. De fleste av oss altså. Hun selv inkludert. Hun er ingen samfunnsrefser på den måten. Hun står ikke med hevet pekefinger på egen opphøyde pidestall. Hun er en observatør med et ganske så unikt blikk.
Ravatn mener NKS-mentaliteten vår særlig viser seg under ekstreme forhold som en pandemi. Hytteforbud og hamstring av toalettpapir var to høydepunkt i så henseende mener hun.
«Vi liker jo veldig godt å snakke om dugnadsånden her til lands, men de første dagene etter lockdown i mars, spilte vi jo totalt fallitt ovenfor den. Da var det virkelig den sterkestes rett i dopapirhylla», mener hun.
«Dette er jo en gigantisk og pågående real time test og studie over hvordan folk faktisk handler når krisen inntreffer. Og det har jo ikke vært så oppløftende nytt så langt i hvert fall», sier hun blant annet i intervjuet jeg har gjort med henne i siste utgave av Tara som er i salg nå.
I serien «Livet etter viruset» diskuterer jeg nemlig denslags ting med flere kvinner innenfor norsk kultur, politikk og samfunnsliv. For det gjør jo noe mer med oss dette her enn bare å eksponere oss for et farlig virus. Måten vi håndterer denne ekstreme situasjon på, bør fortelle oss mye om hvem vi er og vil være. Det tror jeg det kan være nyttig å ha noen åpne samtaler om.
Livet handler som kjent om veldig mye mer enn å overleve. Det er både rart, morsomt og trist at det sjelden er noen som helst reell sammenheng mellom hvem vi tror vi er og hvem vi faktisk er når det virkelig gjelder. Så hvilken flokk følger vi egentlig? Les mer om Agnes Ravatn sine perspektiver på korona-pandemien i siste Tara. Hvem vet, kanskje er du ikke en sau i det hele tatt 😉
Legg igjen en kommentar