Jeg fant, jeg fant, en hemmelig strand!

For et par dager siden hadde jeg den mest magiske naturopplevelsen jeg kan huske siden barndommen. Bestevenn Sveinung var på besøk hos meg her på Zanzibar og sammen med lokalkjente Mustafa fant vi vår egen, lille, hemmelige strand mellom klippene.

Stranden ble brukt av lokale fiskere siden den ligger så nærme revet og da jeg svømte ute i den blå lagunen, hoppet store stimer av små, sølvfargete, glitrende fisk over vannet rundt meg. Ikke et menneske å se. Det var så jeg måtte grine en skvett.

For der, midt ute i det indiske hav, med korallklipper, kritthvit sand og endeløs himmel, fikk jeg igjen kjenne på den følelsen fra barndommen som jeg husker da jeg for eksempel oppdaget den hule Eika på Dømmesmoen i Grimstad for første gang.

Den var riktignok ikke like stor som de enorme Baobabtrærne vi har her nede og som kan bli flere tusen år gamle.

Men den var magisk, mystisk og hadde akkurat plass til meg inni seg når jeg krøp under rota. Der satt jeg og tittet ut gjennom stammen og kjente på den følelsen av at verden var stor, ny, spennende og at jeg hadde så utrolig mange ting å oppdage.

Det er litt den følelsen jeg har lyst til å gi dere med å invitere på jentetur hit til Tanzania og Zanzibar. Den følelsen jeg tror bor dypt i oss alle. Trangen til å kjenne på verden rundt oss som ny, å oppdage at alt ikke er som vi tror, å finne en skatt, utforske, kjenne på at eventyrene fortsatt finnes der ute et sted.

Jeg tror den følelsen av utforskertrang og drømmer om hva som ligger bak neste horisont, er noe helt grunnleggende menneskelig. Det har vært med oss helt fra menneskeheten oppstod her i Afrika til vi sto på kanten av kontinentet og den første av oss sa; la oss gjøre det, la oss finne ut hva som ligger der ute. Og på den måten befolket hele jorden.

For når jeg satt der nede mellom klippene på min egen, lille hemmelige strand, var jeg et øyeblikk igjen hun lille jenta som satt inni eika på Dømmesmoen og leste Skatten på Sjørøverøya og visste med meg selv at en dag, en dag skulle jeg også dra ut og finne en skatt. Og det har jeg gjort. Mange ganger.

Men den skatten som har holdt seg lengst er magien jeg har funnet her i Tanzania og på Zanzibar. Det er derfor jeg har valgt ut noen av de aller mest unike opplevelsene, hotellene og menneskene dere kan få være med på og møte.

Fordi jeg vil vise dere mitt skattekammer så dere kanskje kan finne deres eget.

Nå er det bare to plasser igjen på turen i september og litt fler i juni og oktober. Meld deg inn i reisegruppa Kaftankraft – Jentetur til Tanzania her og bli med på eventyret. Det er lov å la seg begeistre – selv om man kanskje er blitt femti og ikke lenger er fem! 😉