Hvordan går det med høna di?

Hei bloggen som det heter på vaskekte rosabloggersk, nå er det pinadød lenge siden forrige oppdatering! Men jeg HAR gyldig fraværsgrunn altså. For det første har jeg jo emigrert til Zanzibar på ubestemt tid og vært travelt opptatt med å ta blogglesere med rundt på jentetur her i Tanzania.

Jenteturene våre kan dere lese om i siste utgave av Tara som er i salg i dag og vil du være med på tur, er det bare å melde seg inn i reisegruppa «Kaftankraft – Jentetur til Tanzania» på Facebook så finner du program for fire nye turer nå i 2019.

Vi har fartet rundt med ville dyr på savannen.

Boltret oss i de lekreste suiter som ekte sultanninner hos fabelaktige Emerson Spice Hotel.

Lounget på beachen til deilige Blue Oyster Hotel på østkysten.

Velta oss rundt i det Indiske Hav med sjøstjerner og snorkel.

Og seff gjennomført vårt legendariske kaftanshow i Secret Garden hos Emerson Spice der ryktet denne gangen hadde spredt seg til den lokale fiffen slik at blant annet sjølveste den kvinnelige Arbeidsministeren dukket opp for å få seg litt kaftankraft.

Men selv om alt dette har vært meget tungt, hardt og tidkrevende arbeid som dere seff skjønner 😉 Så er ikke det hovedgrunnen til at jeg har vært borte fra bloggen.

For tro meg, det har klødd i tastaturfingrene når jeg har sett dere dra gamlelandet gjennom søla de siste ukene! Ny fødeminister «kan du klare en så kan du klare to», har dere klart å skaffe dere. Idioten tror jo sågar han er velkommen i Pride-toget som ingen har invitert ham til.

Menn som trøkker ut spy-emojis over unge jenter som lar kroppshåret gro og drapstrusler til Sigrid Bonde Tusvik for å sette slottsplassen på plass med å stille i handmaid-mundur i protest mot at regjeringa selger ut landet til kristenfundiser. Tro meg, jeg setter meg på første fly tilbake til Norge i tide til 8. mars og det kommer ikke til å gå stille for seg! Nå er det faen meg nok! I`m no pussy, hear me roar!;-)

Folk som snakker om sorteringssamfunn fordi kvinner har rett til selvbestemt abort, samtidig som de ikke nøler et sekund med å kaste barn og unge asylsøkere på huet og ræva ut av tryggheten, trenger en solid realitycheck.

Jeg er jo innvandrer selv for tiden og det er det som har tatt så mye tid. Jeg prøver seff å lære meg Swahili, men har ikke kommet forbi hilsinga enda. I swahilikulturen tar hilsing myyye tid. Helst bør man ha med seg en liten termos med kaffe, niste og en klappstol når man skal krysse byen og kjenner mer enn en person. Her er det for eksempel helt legitimt å komme to timer for sent til et møte fordi du traff tremenningen din på gata.

Det holder ikke med et sedvanlig norsk grynt, nikk eller hei. Her skal et helt rituale utføres: Hvordan er det med helsen din? Hvordan har du det? Hvordan står det til med din mor, din fetter, din bror, din kusine, bestemor? Og når man har gjort seg ferdig med menneskelig slekt er det over på både eiendom og dyr. Uvant som det er ble jeg derfor svar skyldig første gang naboen gledestrålende møtte meg på vei ut her forleden: Hvordan går det med høna di? Øh, jo takk som spør.

Vi har utvilsomt mye å lære av Swahilikulturen her! Lære oss å møte hverandre ordentlig og spørre hvordan det virkelig går. Og når det gjelder høna, tenker jeg det kan være et godt spørsmål å stille den nye fødeministeren siden han ikke har en og derfor bør holde helt kjeft om hvordan høner skal legge sine egg. Vi sees 8. mars!