Aldri et kjedelig øyeblikk!

De siste par månedene er det faktisk det jeg har funnet ut at jeg skal ha på gravsteinen min: «Aldri et kjedelig øyeblikk». Og da selvsagt med giftdryppende sarkastisk undertone. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er ikke de helt store krisene som knekker deg til slutt, men alle de små minikrisene, stikkene og dryppene av drit som hauger seg opp i digre kompostdynger som tyner livsgnisten ut av deg. The struggle IS real!

Glem orkan, vulkanutbrudd, kreft, bunnløs sorg og fortvilelse, ja til og med din egen død hvis du skulle være så uheldig å få vite om den på forhånd; de tingene der takler du utrolig nok om ikke på strak arm, så i hvert fall veldig mye bedre enn du tror før du har opplevd dem.

Men de daglige pirkene i livskvaliteten, når jobben går til helvete, vannlekkasjen er et faktum og bilen finner det for godt å streike akkurat når du hadde nøyaktig fem minutter på deg til å rekke det møtet som er så sykt dritviktig for at resten av kalenderen skal gå opp, de tingene der har en tendens til å akkumulere seg til et nivå som fordrer primalskrik ute i regnet.

Så etter noen måneder i koffert etter å ha sagt opp leiligheten, prøvd å sjonglere fjarten hundre frilansoppdrag på kvartparten av normert tid fordi jeg skal til Tanzania på litt ubestemt tid, tre PC-sammenbrudd, fire hundre misforståelser, bytte av bosted i Tanzania sånn helt på tampen, diskusjoner, krangling og gnæg, har jeg levd litt som et levende brannslukkingsapparat siden juni.

I-landsproblemer er også problemer og stress er en dødare. Men nå sitter jeg her med Tanzania-billetten i hånda, har akkurat ordnet meg nytt og enda finere hus i Tanzania, fått låne-PC av verkstedet som jeg kan ha i et år og levert den aller siste saken til desk.

Alt av lister og logistikk er på plass for nesten 60 blogglesere jeg skal ha med meg på jentetur til Tanzania og Zanzibar nå i oktober og januar. Kofferten er pakka med mer jobb så jeg ikke går konk underveis og klær bare kjøper jeg der nede. Kaftan life is the only life.

Jeg har fortsatt fem tusen baller i lufta og vet av erfaring at livet som immigrant i en helt annen kultur ikke akkurat skorter på nye utfordringer, men heller det! Heller det enn å kjede seg. «Du lever bare en gang, men gjør du det riktig, er en gang nok», sa fabuløse Mae West i sin tid. Jeg vil gjerne legge til at syns du livet ditt er kjedelig, lever du det ikke riktig.

Ja, the struggle is real, men den er også verdt det! Ingenting av virkelig verdi kommer gratis – ikke en gang for relativt sett søkkrike nordmenn. Man må satse for å vinne – også i livet. Og satser du alt blir heller ikke det å vinne viktig siden førsøket i seg selv er verdt det.

Så her skal jeg dø med sandalettene på! 😉  Onsdag morgen pakker jeg snippesken for godt og setter kursen til Dar es Salaam. Vil dere følge meg i mitt nye liv som expat, turguide, reisespaltist og multitasker mens jeg lærer meg å leve livet på helt andre premisser nok en gang, er det bare å henge med her på tarapi og ikke minst Snapchat @lenewikander for daglige oppdateringer behind the scenes.

Instagram @Lene Wikander blir reservert de litt mer glamorøse øyeblikkene, for de vet jeg også at det blir mange av!

Tanzania og Øst-Afrika er mine favorittområder på jorden. Heng med på reisen så skal jeg vise deg hvorfor! Og en ting kan jeg i hvert fall love: Aldri et kjedelig øyeblikk! Sees i Dar es Salaam.