En menneskerett å få være seg selv

Da Bertine Zetliz var ni år, klippet hun av seg alt håret for å slippe å bli målt mot de søte jentene. Selv venta jeg til jeg ble 15, men da glattbarberte jeg til gjengjeld hele knollen i ett jafs.

I lille Grimstad den gangen skapte det stor oppstandelse, men jeg glemmer aldri gamle farmor – som var en meget verdikonservativ og religiøs kvinne – da hun ble konfrontert med bygdesladderen i gågata. – Jaja, jeg syns nå hun har en meget pen hodefasong, smalt det fra farmor da folk stoppet henne for å fiske sjokkert forakt for det utagerende barnebarnet.

Så da jeg fikk brystkreft, måtte på cellegift og mista alt håret mange og lange år senere, var det ikke et like stort sjokk for meg som for mange andre. Jeg hadde jo vært skalla før. Sant og si syns jeg det var ganske deilig. Å være skalla altså. Cellegiften kunne de beholdt på Ullevål foråsirresånn.

– Da jeg klippet av meg håret, var det deilig å føle seg som en sånn jentetype som ikke måtte være stille hele tiden, fortalte Bertine meg i intervjuet som er ute i siste Tara i dag. Da hadde hun nemlig fått melding med hjem om at hun var altfor mye og måtte slippe de andre jentene mere til. Det gjorde henne fly forbanna.

Juni er jo Pride-måneden og i dag åpner Oslo Pride i hovedstaden så jeg er villt begeistret for Taras siste cover tatt av fabelaktige Agnete Brun. Bertine Zetlitz som snikviser finger`n på regnbuebakgrunn, kunne ikke vært mer passende spør du meg. For Bertine har et forfriskende queer perspektiv på både kjønn, kjønnsroller og livet som sådan.

– Jeg skjønte ganske tidlig at jeg ikke var prinsesse-materiale, forteller Bertine som sier at selv om det i utgangspunktet var en sorg å ikke føle seg som de andre, så fant hun fort ut hvilken enorm frihet det ga henne å være annerledes og ikke bli låst i roller som veldig pene og tradisjonelt feminine jenter gjerne blir.

Forskning viser at norske jenter mye oftere får beskjed om å dempe seg enn gutter. Bertine håper og tror at vi i snarlig fremtid kan få et samfunn der barn slipper å bli like kjønna som vår generasjon ble det.

– Tenk om vi tillot oss å oppføre oss som om kjønn ikke spilte noen rolle? spør Bertine retorisk. – Hva skjer da? Det ligger mye sprengkraft i det. Når man er helt ung har man jo ingen tanker om at kjønn skal være en begrensning. Det blir man lært etter hvert. Og det må vi slutte med. Livskraften er kjønnsløs.

Happy Pride! Tillat deg en kjønnsløs dag du også! Å få være seg selv er en menneskerett!