Den dagen du aldri glemmer

(SPONSET INNLEGG) Noen dager i livet glemmer man aldri. Dette er en av dem. Den begynte med soloppgangen i Mirissa fiskehavn der fiskebåtene lå tett i tett og speilet seg i vannet.

Vi skulle på hvalsafari med katamaran-yachten til Sail Lanka og jeg hadde alt journalistutstyret klart sånn på yacht-måten.

Jeg er jo mest vant til påhengsen hjemme i Grimstad så jeg følte jeg måtte dameblade meg litt når jeg først befant meg på en så instagramvennlig farkost. På veien ut til havs ble vi fulgt av en stor flokk delfiner, men langt, langt der ute i det blå – så langt at vi ikke lenger kunne se land: Bam! En diger blåhval brøt havoverflaten og blåste sin karakteristiske vannsøyle flere meter til værs.

Jeg mista helt pusten av synet og glemte helt å ta bilder. Blåhvalen er tross alt det største dyret som noen sinne har levd på planeten jorden. Den har et hjerte like stort som en bil og noen av blodkarene er så store at et menneske kunne ha svømt i dem. Men det var først etter en lekker reke- og mangolunsj at de andre turistene fikk valuta for penga.

En vanlig hvalsafari her på Sri Lanka foregår nemlig i overfylte båter der folk stables i høyden som på en dobbeltdekker-buss. Det er bare Sail Lanka som kjører skikkelig yacht-safari. Utsikten fra de andre båtene er ikke all verden, så da jeg hoppet på sjøen for å svømme under katamaranen vår bare sånn for gøy, var det nok mang en turist som trodde de endelig hadde spotta en småhval i fri dressur.

Men så setter du deg i bilen etterpå da. Småsvett og klissete av saltvann og gleder deg til å komme til det nye hotellet så du får dusja. Du går ut av bilen på parkingeringsplassen, opp noen trapper og Bam! Igjen. Synet som møter deg er nemlig dette:

Det er så lekkert at man nesten ikke tror det er virkelig, men det er det altså!

Når hotellet er så fint, føler jeg meg gjerne som en litt for lurvete hybelkanin selv støvsugeren har hosta opp igjen i protest. Særlig med hele trynet fullt av saltvann og badedrakten fortsatt våt under klærne der jeg setter meg i en kritthvit sofa. Men ikke på Casa Colombo Collection Mirissa som hadde invitert oss denne gangen.

Og det er veldig mye takket være manager Samantha som bare dæng, dumper ned i sofaen ved siden av deg, sier at dette er et beach hotel så våte badedrakter er de vant til, spør om du vil ha noe kaldt og drikke og skravler i vei som om du har kjent henne i tjue år. Skuldrene senker seg og du kjenner på at dette faktisk skal være hjemmet ditt i noen dager. Og for et hjem!

Her har designerne tenkt på alle detaljer, men den morsomste var hodeputene med øyne som møtte meg på rommet.

Og enda gøyere ble det da jeg skulle legge meg noen timer senere.

Men tiden i mellom ble fylt med uforglemmelige opplevelser som kokkekurs med hotellets egen chef der vi lærte å lage vaskekte Sri Lankisk rekecurry.

Sitting ved bordet og nyting et glass chablis mens vi så de blå lotusblomstene åpne seg mot sola.

Gått en tur på den endeløse stranden.

Og hilst på noen av de unge munkene som bor i et tempel vegg i vegg da solen begynte å gå ned og de tok seg en kjølig luftetur langs vannet.

Det er det som er virkelig luksus for meg. Ikke stive bukk og krystallglass, men senka skuldre, vakre omgivelser, komfort og avslappa, nedpå service. Og da er Casa Colombo Mirissa et virkelig luksushotell! Til og med solnedgangen var av ypperste kvalitet.

Og ikke er det så dyrt at jeg ikke tør å prøve det litt på egen lommebok heller så hit skal jeg helt klart tilbake før jeg drar fra Sri Lanka, banna bein. Av alle hotellene på hele denne turen er det dette jeg forelsket meg mest i. Men nå går turen videre til helsefarm og tradisjonsrikt Ayurveda Resort. Det begynte ikke så bra med full betennelse på begge øya…

Men det tok seg heldigvis opp etter hvert! Snakkes snart!