Jamaica på Radiumhospitalet

Da har jeg endelig fått operasjonsdato for å sløye hele dåsa for forstadier til underlivskreft. Onsdag 10.30 braker det løs med innleggelse, så blir det operasjon på torsdag og videre innleggelse «i hvert fall til over helgen, vi må se an formen din» som de sa i telefonen. Herregud som jeg gleder meg. Not.

Jeg har derfor bestemt meg for å dra til Jamaica i stedet. Fortrengning er undervurdert. Og i kombinasjon med sykehusmorfin tror jeg det må være den beste løsningen her. Jeg har lenge stått oppført i NRK sine registere som Jamaica-ekspert etter å ha bodd mange år på øya og skrevet romanen Salt derfra.

Dette har stort sett medført at de ringer meg for å kommentere orkansesongen mens  jeg høflig påpeker at jeg ikke er meteorolog og at de kanskje bør ringe Gislefoss i stedet. Men noen ganger har de også ringt om relevante ting som da jeg var på Urix for å kommentere utleveringen av Kingstons største gangster-don til USA, eller da artisten Sizzla kom til Norge for å spre homohat.

Eller som i helgen da NRK tok kontakt fordi den Jamaicanske forfatteren Marlon James høyst velfortjent har fått Man Booker prisen for sin roman A Brief History of Seven Killings.

De ville ha meg til å anbefale annen god, Jamaicansk litteratur nå som Marlon har satt øya på det litterære verdenskartet og det gjorde jeg selvfølgelig med glede. Selve saken kommer på nrk.no til uka.

Jeg har faktisk møtt Marlon James en gang i hine, hårde på en rumbar ute på Long Bay utenfor Port Antonio der jeg bodde. Aktivist, slam-poet og eksentriker Mutabaruka holdt fullmåne-samling på stranda, Marlon var på ferie og hadde kommet fra Kingston for å få med seg spetakkelet.

Jamaica er et sånt land. Fordi det er så lite, kjenner alle til slutt alle når alt kommer til alt. Det gjelder bare å være der lenge nok. Den gangen var Marlon i ferd med å ferdigstille sin første roman John Crow`s Devil og vi hadde en morsom prat om den jamaicanske ådselfuglen de kaller John Crow og dens mangefasetterte betydning i folkloren.

Det er i grunnen sånne samtaler man har i en vaskekte Jamaicansk rumbar: Utveksling av fortellinger om overtro, tro, håp og humor. Alltid lårklaskende humor. Og siden John Crow også spiller en rolle i min roman Salt, hadde vi mye å flire av den kvelden.

Jeg har lest både John Crow`s Devil og Marlons andre roman The Book of Night Women. Begge fantastiske, fargesprakende og unikt Jamaicanske i sine univers og storslåtte fortellinger. Men jeg har fortsatt til gode å lese A Brief History of Seven Killings. Så den tar jeg med meg på Radiumhospitalet.

Der akter jeg å mase til meg så mye sykehusmorfin som mulig og drømme meg bort til Jamaica igjen der John Crow`s flyr lavt over vannet på jakt etter de tapte sjelene og edderkoppmannen Anansi spinner sitt nett av drømmer, løgner og håp over verden. Forhåpentligvis kommer jeg ut på den andre siden med helsa i behold og splitter ny pum-pum som de kaller dåsa på Jamaica. Wish me luck 😉