Dåsemikler med puppesleng


I går kom endelig telefonen fra Radiumhospitalet: Det er ikke tegn til kreft, kun forstadier. Jeg måtte øyeblikkelig på do og drite. Lettelsen jeg følte var altså meget fysisk. Jeg må likevel inn til en omfattende operasjon der dåsa skal sløyes og bløgges etter alle kunstens regler, men den tid, den sorg.

Forstadie til underlivskreft er visstnok ikke noe for pyser, men i følge legen kan jeg trøste meg med at når alt er gjort og grodd så kan jeg skilte med en splitter ny designerdåse som Hollywoodfruer og Frognerfitter (!) betaler topp dollar for. Dette måtte jeg seff øyeblikkelig feire med favoritt-bamseparet mitt Robert og Jørgen.

DSC07909Vi bestemte oss for å dra på dragshow. For hva er vel mer passende enn løspupper, parykker og oppteipa peniser i en sådan stund, hæ? Stavanger-gruppa Stay-Ups er nemlig i Oslo og holder show på Elsker også i kveld. Dere burde gå mann av huse alle som en. Jeg regelrett skrek av latter.

DSC07910Få kan ta det absurde ved kvinnerollen på kornet som dyktige drag-artister og Stay-Ups viste seg å være noe såpass sjelden som et moderne, krasst og saftig dragshow av en type jeg kun har sett på deilig rufsete buler i New York.

DSC08001Med flere dagers sykehusinnleggelse og dåseoperasjon hvilende tungt på mine skuldre, visste jeg også å verdsette både små og større hint til hvor latterlig mye vekt vi legger på kvinnelige attributter og hvordan vi fremstiller dem i det offentlige rom. Da jeg b0dde på Jamaica levde jeg blant annet av å oversette husmorporno fra engelsk til norsk. Min mest brukte setning var: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst.»

DSC08002DSC08008På kirurgen forstår jeg det som at operasjonen jeg skal gjennom er på linje med en fødsel hva oppklipping, blødninger, sting og sitting på hemorrideputer angår, men uten bonusen med en skrikerunge i andre enden og 18 års intens oppfølging da seff. Jeg sier meg i grunnen ganske fornøyd med det.

Den lovte designerdåsa er jeg imidlertid litt mer skeptisk til da jeg minnes kirurgene sa noe lignene om puppen min da de la meg på slakterbenken for å operere ut kreftsvulsten der. «Det blir sååå fint, vi bruker plastisk kirurg så det vil nesten ikke synes i det hele tatt.» Mhm.

DSC08029Resultatet har jeg jo tidligere beskrevet som en saccosekk angrepet av ville hunder og den beskrivelsen står jeg ved. Med tiden har det også vist seg at det opererte brystet har krympet mens det friske brystet på mystisk vis ser ut til å trekkes mot bakken med en voldsom kraft. Så mine kvinnelige attributter kan nok vanskelig beskrives av husmorpornoen i dag, skjønt jeg vurderer å prøve når dette er over.

DSC08024Slik jeg kjenner seksuallivets gleder etter antiøstrogen-behandling med tørre slimhinner og snart nyoperert blomst, måtte det vel blitt noe i retning av: «Hans middels sosiss presset seg mot hennes ømme korsstingsbroderier mens hun skrek; husk glidemiddel!»

Stay tuned for neste episode av denne føljetongen. It ain`t over till the fat lady sings. I mellomtiden kan dere jo kose dere med et eksemplar av boka mi Fuck tante Augusta som nå kan kjøpes til kun 199 i forlagets nettbutikk her.

 


13 Responses to “Dåsemikler med puppesleng”

  1. Trudelutten
    2. oktober 2015 at 14:21 #

    Hahaha, du skriver helt fantastisk. 😀

    Beste jeg har lest på lenge. ;D Lykke til med korsstingsbroderier og designerdåse, nå har du noe å skryte av på facebook resten av livet. Bare å melde seg inn i en gruppe for Fine Frognerfruer og fortelle om den nye designdåsen hver uke, så har de noe å skravle misunnelig om resten av livet. Men du må ikke si du har fått ny pupp OG ny dåse, da kan det være de mister hele livsgleden sin i misunnelsens fråde.

    Du er flink å se positivt på ting, det skal du ha. Som at du slipper en skrikerunge som «gevinst». Haha – du er herlig. :o)

    Lykke til med alt, og nyt livet frem til dåsetorpederingen. Håper alt går bra. Tror nesten jeg må skaffe meg den boken din, ganske sikker på at jeg kommer til å le meg ihjel midt oppi det seriøse temaet.
    God helg, klem fra en som digger bloggen din.

    • Lene Wikander
      2. oktober 2015 at 14:29 #

      Åh, erting av frognerfruer var en god ide! Gjett om jeg skal, hahaha! Boka må du skaffe deg ja, perfekt do-lektyre 😉

  2. Anne
    2. oktober 2015 at 17:17 #

    I sannhet en gledens dag for deg :-) Jeg har alltid ment at det får da være måte på hvor mye dritt ett menneske skal være nødt til å finne seg. Ikke at det ser ut til at rette styresmakt bryr seg så mye om mine synspunkter, men det ser ut til å ha virka for deg denne gangen, er deg vel unt. Om de forestående kirurgiske inngrep ikke er verre enn en gjennomsnittlig fødsel, da har du ikke mye å frykte,. Det kan virke som enkelte kroppsdeler er konstruert for å komme sterkt tilbake etter dugelig med juling. …jeg taler av erfaring. Lykke til :-)

    • Lene Wikander
      2. oktober 2015 at 18:21 #

      Haha takk for at du deler beroligende fødselserfaring, jeg skal jo inn i ukjent terreng der så da satser jeg på at det går bra! :-)

  3. Gunnhild
    3. oktober 2015 at 21:07 #

    Du skal være pokker så glad for at det ikke er jeg som skal brodere. Jeg er ennå ikke ferdig med duken vi skulle brodere i «håndarbeid» for ca femti år siden. Du ville ha sittet igjen (eller ikke kunnet sitte igjen) men halv dåse med hardangersøm. Good luck :)

    • Lene Wikander
      4. oktober 2015 at 12:30 #

      Haha ja jeg er glad Radium stiller med sine egne syersker 😉

  4. Lizzibeth
    4. oktober 2015 at 16:23 #

    Lykke til med dåserekonstruksjonen! ?

    Boka har jeg kjøpt og koser meg med den i sengehalmen. Ligger å humrer å ler mens kjærsten prøver å sove ?

    Du er god! ??

    • Lene Wikander
      4. oktober 2015 at 16:24 #

      Haha, så hyggelig å høre! Kanskje ikke for kjæresten, men for meg i hvert fall 😉

      • Helene
        4. oktober 2015 at 16:50 #

        Tenker på deg, tøffe tak det du har vært igjennom og skal igjennom. Jeg beundrer deg for ståpå humøret ditt. Boka er i hus og gleder meg til å lese den.
        Lykke til! ?.

        • Lene Wikander
          4. oktober 2015 at 17:39 #

          Takk Helene, kos at du har skaffet deg boka :-)

  5. Lisa
    5. oktober 2015 at 14:58 #

    Hei på deg Lene.
    Ha.ha. Du altså. Først , hipp hipp… At det ikke var kreft, dritakreft.
    Ble glad, sitt og smile.
    Og så sløying av musa, my Good , du er bare så rå, ha.ha .
    Ønsker deg en så god uke som mulig.
    Smil fra Lisa

Trackbacks/Pingbacks

  1. Fytti katta! | Lene Wikander - 7. oktober 2015

    […] i fredstid. Nå som jeg går og venter på å få en operasjonsdato på Radiumhospitalet for å få sløya dåsa for forstadier til kreft, ser jeg for meg hvordan Pussy ville følt det. Kniven på strupen er for first world pingler […]

Leave a Reply