Jaggu er det stas å være i Wien når det er så mye buzz rundt årets norske bidrag til Eurovison. Du vet liksom at det er noe på gang når utenlandske journalister vil ha bilde av den norske journalisten sammen med de norske artistene når hun intervjuer dem.
Ikke spør meg hvorfor, det var neppe mitt fagre åsyn som tiltrakk seg fotografene. Det var nemlig ca. to hundre grader på den nordiske festen i år og med antiøstrogenpille-hetetokter på toppen, måtte jeg praktisk talt kle meg naken etter hvert.
Så det må helt klart være entusiasmen rundt det norske bidraget som var grunnen. Det er nemlig deilig å være norsk i Wien nå. Vi hører lovord hvem vi enn snakker med og hvor vi enn går, og pressekonferansene til Mørland & Debrah Scarlett er fullsatte.
Vi hviler likevel ikke på laurbærbladene sånn på forskudd og ligger heller ikke på latsiden. Så langt har vi intervjuet både Norge, Sverige, Serbia, Israel og selvfølgelig sjølveste Conchita Wurst. Teamet på tre er fortsatt venner selv om det gneldres litt, særlig når blodsukkeret blir litt lavt.
Denne turen har nemlig heller ikke vist seg å bli det bønnespire-spisende og salattyggende sunnhetsprosjektet jeg planlegger hver gang jeg skal ut å reise. Det er umulig å ikke gå på en smell når de legger Eurovision-finalen til byen som oppfant selveste Sachertorten.
Wien har oppfunnet mye annet overjordisk deilig også så vi hadde en himmelsk opplevelse i Wiener-operaen på 17. mai der det norske bidraget sang sammen med filharmonien og ledende operasangere fra hele verden, før de inviterte til mottakelse etterpå.
Men størst av alt har det vært å møte Conchita. Hennes budskap om mangfold og kjønn som så mye mer enn en enkel sak med bare to sider, treffer meg midt i hjertet.
Hun skal være programleder for Greenroom i kveld under første semifinale, slik hun også skal være det de to gjenværende sendingene her fra Wien. Tune in and tune out!
Legg igjen en kommentar