Addis Ababelula

Først må jeg bare si at jeg er veldig fornøyd med denne ukas hjemmekontor siden jeg er i Etiopias hovedstad Addis Abeba for tiden. Ikke et vondt ord om Grønland hjemme i Oslo, men visse kontor-fasiliteter mangler. Som for eksempel svømmebasseng.

Jobb-kaffen har også fått seg en solid oppgradering siden Kaffebrenneriet i første etasje hjemme, ikke rekker en vaskekte Etiopisk kaffebar til anklene en gang. Etiopisk høylandskaffe er en av verdens aller beste og drikkingen av den en både sekulær og religiøs seremoni.

Som dere ser går også jobben som smurt og både jeg og fotograf Trude er i full sving. Faktisk har jeg funnet et jobberelatert bruksområde for mine utallige plagg med leopardprint da det viser seg at slike tekstiler med fordel kan brukes som solskjermer for fotografer i blendene ekvator-sol.

Jobblunsjen står det imidlertid dårligere til med. I Etiopia spiser man Injera med fingrene og siden jeg har en motorikk som en bakfull sjømann selv på mine beste dager, sender jeg neven med mat sånn høvelig i retning midten av ansiktet i håp om at i hvert fall noe av den skal treffe munnen.

Slik adferd medfører selvsagt at en hel del av lunsjen også havner på klærne og i går holdt simpelthen ikke restaurantpersonalet ut å se på mine begredelige fingerspise-forsøk og angrep meg bakfra med en smekke de resolutt knyttet rundt halsen i et slags tekstilt kvelertak.

Og apropos tekstiler så lærer jeg mye mer av Addis-kontoret enn hjemmekontoret også. I dag lærte jeg for eksempel at alle kommersielt akseptable farger og nyanser i verden er katalogisert i en egen bok med hvert sitt nummer.

Når man fargelegger eksklusiv Etiopisk bommull og silke med naturfarger for hånd, hender det at noen av trådene ikke møter katalogens nyansenummer. De er ikke ansett verdige vestlige eksport og havner derfor i en egen kartong sammen med alle de andre «feile» fargene. Det er til å begynne å gråte av.

Jeg har derfor iverksatt et redningsprogram og kjøpte umiddelbart hele kassa med feil farger så de kan være med hjem å leke med alle de andre fargene i lyset og ikke nede i en trist kartong på et lagerrom.

Jeg mener; hvordan våger disse katalogfolka å påstå at en farge er feil?!? Hva slags kapitalistisk Apartheid-Ragnarokk er det tekstilindustrien prøver å påføre samfunnet? Det finnes ikke feil farge, bare farger! Adopter et feilfarget garnnøste du også. Nok er nok. Slipp feilfargene fri. Nå!