Hei, jeg heter Lene og har vært bortført av aliens i et års tid – eller pasient som dere også kaller det. Sånn åpnet jeg et foredrag jeg holdt for ledelsen på Diakonsykehuset forleden.
Jo mer jeg tenker på det når jeg nå sitter her med innspurten på bokmanuset mitt «Fuck tante Augusta» som kommer ut til høsten, jo mer kjenner jeg at den sammenligningen er veldig riktig.
Et år med brystkreftbehandling er et år bortført av aliens. Du blir bortført til det ytre rom ganske så umiddelbart etter diagnosen.
De tar deg med til en planet de kaller helsevesenet der du blir stukket med nåler, operert, drenert for sårvæske, pumpet full av gift, bestrålt, tygd og spytta ut igjen.
Jeg illustrerte foredraget med tegningene til Kari Halvorsen som også blir en del av boka. Hun har også vært gjennom brystkreftbehandling og noen ganger sier en liten tegning mer enn tusen ord.
Det verste har vært ventetiden. Man venter på prøveresultater, operasjon, biopsi, nye prøver. Hver gang håper man på et slags endelig svar, men det får man egentlig aldri. Alt er jo så individuelt.
Vi lever på en knivsegg vi som venter. Det ville jeg at sykehusledelsen skulle vite. De må huske at det er vi som er bortført til deres planet. Det er de som er aliens og vi som er mennesker. Det er sånn det føles for oss.
Men nå sitter jeg her da. Ferdig med første kontroll etter endt behandling og bare faktabiten igjen å redigere på manus. Det har vært utrolig sterkt å gå gjennom alle blogginnleggene mine fra denne kreftprosessen.
Det var som å møte en paralell utgave av meg selv i en annen dimensjon. Jeg har grått med henne og jeg har ledd med henne. Hun skrev jo så totalt uten filter og rett fra sykesenga.
Å lese tekstene hennes nå ble som en reise tilbake til en tid der jeg helst ikke vil være.
Men samtidig vet jeg at hadde jeg kunnet gi henne denne boka som nå straks er ferdig da hun sto der på trappa til den private kreftklinikken på Aleris og grein sammen med bestis Turi, så tror jeg hun ville fått en bedre reise med romskipet.
Så siden jeg ikke kan gi henne den gaven, satser jeg nå på å kunne gi den til andre. Nå som det verste foreløpig er over, aliensa har beamet meg ned på jorden igjen og jeg endelig kan begynne å prossesere det jeg har vært gjennom mens alle rundt meg er så glade for at jeg ferdig…
For har du først vært bortført av aliens èn gang, kan du være sikker på at de kommer tilbake og tar deg med på en svipptur resten av livet på jorden, for livet på jorden blir aldri helt det samme igjen.
Se utdrag fra foredraget her:
Ja, Lene, den kommende boka vil uten tvil gi svært mange «en bedre reise med romskipet»! 🙂
Jeg ble «bortført» i april i år, og svever ennå her ute i rommet. Etter først å ha lest meg litt opp på medisinske fakta om brystkreft, ble jeg så glad da jeg fant deg og Tarapi-bloggen, om hvordan det er å leve med brystkreft. Tonen i bloggen passet meg helt perfekt 🙂
Dine blogginnlegg, har gitt meg en helt spesiell og verdifull innsikt i hva jeg skulle gjennom for hver etappe. Jeg har ledd og tårene har rent med deg i dine opplevelser, og deretter har det gjort det lettere for meg å takle de samme situasjonene. Jeg skal både lese og anbefale boka, når den kommer. Gleder meg 🙂
Ville bare si, hjertelig tusen takk, for din åpenhet og den innsatsen du gjør!
Haha, du får meg til å le med tårerer i øynene og det er jo som kjent en av de aller beste følelsene ever! Takk og lykke til der ute i rommet! Jeg er her og fanger opp radiosignalene dine hvis du trenger det 😉
IGJEN bøyer jeg meg i respekt. There is a reason for everything – du er i ferd med å gi en gylden gave til veldig mange andre kvinner. Og forhåpentligvis blir boka oversatt til andre språk også, til hjelp for flere kvinner i flere land.
Smask!!! 😀
Ja jeg håper og tror at denne bok kan være til nytte og livlinje for noen i hvert fall 🙂
Hei Lene.
Jeg har fulgt deg gjennom det siste året . Du har lært meg mye og jeg vil takke deg for alle gullkornene du har gitt. For den direkte måten å vise åpen og sårbarhet på. Jeg er ydmyk over å få del i din historie.
Bortført av Aliens er i sannhet rett betegnelse av tid sted og situasjon man befinner seg i. Kjære vene…. Som pårørende svever vi sammen med dere. Det er i sannhet heftig.
Ble veldig berørt over den gavepakningen du gav til helsepersonellet i foredraget ditt. Håper de forstod , syns det var stille i salen, forventet igrunn knekk sammen i flir av og til. Men av erfaring er en del helsepersonell dø seriøs, grenser til det ……..
Begrepet fuck tante Augusta er så bra… I nord Norge opplevde jeg at en somAugusta ble kalt dragen har lagt seg til.
Gratulerer med punktum i boken du har skrevet
Jeg er fortsatt i rommet der jeg svever sammen med noen ..og denne boken blir en gave til flere.
Tegningene er geniale.
Ønsker deg god sommer . Et, drikk og værdamensombestemmerselvoggjørsomhovil.
Arreviderci fra Mafiasodamen
Tusen takk for fantastisk tilbakemelding Lisa! 🙂 Lykke til med svevingen, jeg er her! 😉
Jeg rågleder meg til å lese boken din Lene. Jeg svever fremdeles ute i dette rommet men håper å lande snart. Er i sluttfasen av strålingene og er skikkelig brent og har et sår under brystet som gjør noe helvetes vondt. Her i heimen er det unntakstilstand og vi ler godt innimellom og jeg gråter rett som det er. Mannen min fungerer som hjelpepleier, legger på saltvannsomslag, taper opp puppen for tørking, legger på vaselinkompresser, silikonkompresser og alt mulig annet. Og varmen slår oss ut. Året 2014 vil aldri bli glemt – det er fremdeles en litt surrealistisk tilværelse der jeg svever ute i et rom jeg aldri har vært i før. Dine betraktninger løfter meg opp gang på gang og jeg takker deg for det.
Åh gud ja, jeg gikk også med kompresser og sår, men så har jeg jo fått både ødem og stråleskader i puppen også da, men det betyr egentlig ikke så mye i det store og det hele. Om noen måneder får du begynt å summe deg også tar det nok enda et år før huet er i vater, jeg er i hvert fall ikke i mål enda 😉 Så glad for at du gleder deg til bok, den er blitt ganske kul om jeg får lov til å si det selv 😉