Den setningen du hörer oftest under pustestyrt strålebehandling som jeg driver med for tiden er «pust inn i det blå». Det höres jo umiddelbart litt forlokkende ut: Inn i det blå, ut på havet, opp i himmelen, ut i det blå. Not really.
Setningen uttales nemlig av en datamaskin som er koblet til Robocop-brillene du har foran öynene der en skjerm med en gul, bevegelig strek og en blå, stillestående strek vises. Den gule streken er pusten din.
Den må du puste inn i den blå streken sånn at lunger og hjerte trekkes lengst mulig unna under selve strålingen for å minimere stråleskader. Så hver gang du klarer det blir du litt sånn: Jippi, litt mindre Tsjernobyl i lunger og hjerte denne gangen også!
En annen bivirkning av stråling som de imidlertid ikke forteller deg like mye om, er at man etter hvert blir så vant til å flashe brösta for gud og hvermann at jeg ikke en gang skjönte hvorfor journalisten jeg hadde med meg i dag spurte om hun skulle gå ut da jeg satt der i BH-en midtveis i den daglige stripteasen.
På grunn av fadesen under Thai-massakren rundt nyttår, har jeg jo fortsatt veldig vondt i ribbeina og det er et styr når man skal puste og pese så voldsomt hver dag. Så nå skal jeg utredes for beinskjörhet som kreftlegen forklarer i videoen nederst i innlegget.
Beinskjörhet er nemlig enda en mulig bivirkning av cellegift og anti-östrogener som jeg også må gå på. Så når jeg ligger og stirrer inn i Robocop-brillene nå, er det mitt liv som plutselig rullator-spaserende, beinskjör gammal tante som passerer revy.
Men fy faen for en rullatortante jeg i så fall skal bli! MTV`s «Pimp my ride» kan bare gå og vogge! Heldigvis er det likevel fortsatt litt i det blå.
Å, kjære deg. Det er litt av en boble du er i for tida. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du snart er frisk, og slipper ut i det blå igjen. Ut til alt det du lengter etter. In the meantime: Hold ut! Og pust i det blå så godt du kan! Klem.
Aye, aye, captain, will do! 😉
Sterk kost dette og får vondt i hjerta for deg, du modige sjel. Bill Fay og eg syng for deg, dessverre ikkje heilt i takt, «Life is people….»
And this too shall pass 😉
Min beundring for deg, ditt mot og evne til mestring, vokser for hver dag. Du må være en fantastisk kilde til inspirasjon for andre i samme situasjon.
Stå på kjære Lene, du fortjener alle gode, varme tanker og klemmer ❤️
Tusen takk for det 🙂
Jeg bøyer meg i støvet, førr ei dame, sier jeg bare. Ønsker deg alt godt fremover, en stor varm klem
Takk for gode önsker 🙂
Selv om rullatorpraksis er langt ute i det blå kan jeg levende forestille meg deg i den rollen – hu blir ikke god nei. Siden ordforrådet er såpass rikt så kan det nok bli stjernelyst og vondt for en eventuell bilist som tuter for at du skal gå fortere over veien i gangfeltet! Utstyr deg med stokk også.
Lykke til videre med pustingen! Jeg er ferdig med andre Fec60 og formen er foreløpig helt strålende – ingen bivirkninger så langt.
Hahaha, ja da skal de få erfare at myke traffikanter kan være hardere enn de tror! 😉 Gratulerer med overstått cellegift 🙂
Flotte Lene!
Takk igjen for ett flott ,lærerikt og humre humre innlegg.
Kikker ofte innom siden og kikker om du har vært der med trykkene dine. Blir glad når jeg ser deg.
Jeg har en sånn rullator dame der jobber. Når vi fyker hit og dit med div oppgaver som haster,så setter hun rullatoren mitt i døråpningen og forkynner sitt ønske og behov.
He.he hun er strålende og skarp. Ett forbilde.
Ønsker gode dager til deg.
Smil fra Lisa
Så hyggelig at du fölger med, Lisa, takk for det 🙂
Du bare MÅ skrive den boka, Lene! Og jeg synes du ser litt mer oppegående (!) ut nå enn før jul. Godt du ikke skal stikkes med syl! 😉
Haha, ja godt jeg slipper syla!
Stå på! Jeg måtte bare flire når jeg leste noen av innleggene dine. Spesielt i innlegget der du beskriver tiden rundt siste cellegiftkur (og flashing av pupp (er)). Kjente meg skikkelig igjen, der ja. Både når det gjelder omgivelsen rundt og følelsene i deg. Ler (fordi du beskriver det så bra), men med en alvorlig latter (for det er jo egentlig ikke noe morsomt) . Kjempebra! Jeg kommer til å følge med fra nå av, det er ihvertfall helt sikkert=:0) Stooor klem fra meg til deg! God helg!
Takk 🙂 Ække noe for pyser dette her men sånn er jo livet deilige livet! Velkommen til bloggen 🙂