I dag skulle jeg egentlig ha feiret mitt bryllup med meg selv her på gravlunden, men det er altså blitt utsatt på ubestemt tid grunnet kreft. Jeg orka liksom ikke stå her og underholde gjester og feire singellivet med sjampis og kake mens jeg fortsatt venter på å få vite om det er spredning. I stedet sitter jeg her og irriterer meg grønn over Norges siste Lotto-millionær. Det begynte med en mimremiddag med Kenya-gutta mine.
De som fulgte meg på Mitt Afrika-turneen i vinter husker jo at jeg og bestiser Roy og Haakon satte kursen til til Kenya på sjølveste julaften for å besøke våre to andre bestiser Ernst og Sigbjørn i deres fantastiske Villa Milele på Diani Beach utenfor Mombasa.
Denne helgen var tiden inne for å mimre og se på bilder. Det var hysterisk morsomt. Med bilder på TV-skjermen fikk en deilig middag i Oslo-regnet minnene om andre deilige middager helt andre steder, til å fremstå skarpe og tydelige igjen etter å ha blitt litt utvisket av tiden som har gått.
Vi drømte oss tilbake til Swahili-kystens kritthvite strender og fargerike mennesker som bare spruter av livsglede selv om de verken har kamera til å ta bilder med, TV til å se dem på eller så veldig mange deilige middager å mimre om.
Vi la planer for neste Kenya-tur og drømte enda flere drømmer om hva vi skulle gjøre da. Den ene drømmen genererte en annen og etter desserten hadde det til slutt samlet seg en helt ny buffet full av deilige drømmer på bordet. Men så sitter jeg altså her på gravlunden i dag og leser i avisen at det finnes folk som ikke har drømmer i det hele tatt.
Yngvar (63) har vunnet 102 millioner kroner i Lotto og melder til VG at livet blir som før. Ikke et vondt ord om Yngvar, jeg kjenner ikke Yngvar, han kan være en helt kul fyr for alt jeg vet, men jeg forstår ikke Yngvar. Ikke i det hele tatt. Når han i tillegg sier at han og familien ikke har noen store drømmer de vil oppfylle, at de er lei av å reise, at han hater flyplasser og at det eneste de kanskje skal bruker pengene på er å investere litt mer i familiebedriften, ja da kjenner jeg at jeg forakter Yngvar litt også.
Det er ganske norsk det der med Lotto-millionærer som setter sin ære i at livet skal fortsette som det alltid har gjort selv med en konto som gir dem mulighet til å kjøpe seg et helt annet liv eller gi et nytt liv i gave til andre mennesker.
For mange år siden var jeg på Sortland og intervjuet en nyklekket Lotto-millionøse der. Hun jobbet som frysedisk-inspektør for Findus og det skulle hun fortsette med. Ikke et vondt ord om Findus heller, seff bortsett fra at fiskepinnene deres smaker tørka kråkebolle og at jeg er ganske sikker på at de har blandet havhest i dem, men så jævlig spennende kan det altså ikke være å inspisere frysediskene deres livet ut!
I dag har jeg derfor sendt en mail til Norsk Tipping med forslag om å legge inn en ny klausul i spillereglene: Fantasiløse nordmenn som vinner mer enn ti millioner kroner og er så livstrette, dølle, feige og siklende kjedelige ZOMBIER at de ikke evner å bruke dem til å feire livet, må overføre hver eneste krone til et prosjekt som gir alle barn på Swahili-kysten gratis skole, middag hver dag og kameratelefoner til å ta bilder av livet sånn som det skal leves og sende dem til vedkommende Lottovinner daglig!
Nå måtte jeg bare legge igjen en kommentar. Etter å ha lest denne bloggen din fra ende til anden (har nettopp oppdaget den) føler jeg at jeg må legge igjen litt (eller MYE skryt). Maken til god, vittig, varm og kunnskapsrik, burlesk, klok etc. måte å skrive på er det lenge jeg har opplevd. Har storkost meg gjennom hvert eneste innlegg!!! Stå på og lykke til med alt. Klem fra Ingunn, addr. Grimstad. PS! Vinner jeg i lotto skal jeg love å avse et greit beløp til Zwahili barna 🙂
Haha, håper du vinner, heia Swahili-barna! 🙂 Så utrolig hyggelig å høre at du har lest hele bloggen fra ende til annen, jeg dåner av begeistring over deilig skryt! Made my day! 🙂
Tankevekkende. Det er på tide å kjøpe Lottokuponger, altså, før swahili-barna blir voksne og ender opp som kjedelige inspektører på ett eller annet kjedelig bistandsprosjekt som ikke funker det heller…
Og Yngvar – hvor du nå enn er – det er utallige små familiebedrifter på swahilikysten som ville juble over å få støtte fra deg! Hvis du ikke akkurat vet hva du skal bruke Lottogevinsten din til siden livet er så bra fra før, mener jeg. Ren og skjær karma også det – hva du gir ut, får du tilbake. Hongera sana! (‘lykke til’ på swahili).
Haha, strålende, Elisabeth! Jeg håper Yngvar leser denne kommentaren din for å si det sånn 😉
Å kjære vene, jeg har så mange drømmer. En av dem er å igjen bli uavhengig av støtte fra andre for å klare meg. Så først og fremst ønsker jeg meg en fulltidsjobb igjen. Dernest: Vel, jeg har gjeld å bli kvitt, kunne tenke meg å studere igjen (Jada, jeg vet jeg er 41 år, men hvem har sagt at jeg ikke kan lære noe nytt?) Jeg vil reise, og jeg vil handle på markeder uten å prute, og glemme at jeg kanskje blir «lurt»… Og, kanskje den største drømmen: innrede et lite atelier der jeg kan leke med garn, vev, strikketøy, perler, symaskiner, stoffer og bånd. Jeg aner ikke hva jeg skulle lage, bare jeg fikk lage massevis :)… Gi meg ti minutter, og jeg garanterer at jeg har minst femti nye drømmer å dele 🙂
Haha, ja nemlig! Jeg begriper meg ikke på folk som ikke drømmer!
If dreams die, life is a brokenhearted bird that connot fly………..
True that 😉
Kjære Lene!
Jeg har skaplest bloggen din i flere år, men siden jeg ikke er særlig dreven på sosiale medier, har det drøyd før jeg nå endelig gir respons. Det er utrolig artig og tankevekkende å følge deg, og dine artikler i Tara er snart den eneste grunnen til at jeg fremdeles leser bladet. Det er vanvittig befriende med ei kjerring (som vi sier her på Helgeland) som sprenger alle rammer mht forventninger om dette og hint!
Lykke til med helsa di! Jeg følger med fra sidelinja og heier som fan 🙂
Klem!!!
Dæven drøske som vi sier her på Oslo øst 😉 Dette må være en av de kuleste kommentarene jeg har fått, Margit, nesten så jeg må videresende den til Tara-redaktør Torunn så hun vet hva hun har i staben 😉 Veldig fint å vite at du følger meg både her og i Tara. As we speak sitter jeg og skriver ut episode tre i den nye Tara-serien min «Mitt sted på jorden» og flirer meg halvt ihjel for meg selv, bare å glede seg! 😉
Makasih u/ MBAH WIJAN,atas angka TOGEL yg diberikan,krna berkat anda,sy bisa menang LOTEREY,Rp.850 juta,untuk itu disarankan kepada anda semua yg ingin angka jitu,angka pasti hub; MBAH WIJAN Di,0823 1184 3445,siapa tahu anda akan jadi pemenang berikutnya,dan bisa menjadi TOGELER,TERIMA KASIH