Førti, feit, men aldri ferdig!

Jupp. Hvor lenge var Eva i paradis eller Lene i fred på gravlunden? Ikke lenge. De få gangene jeg har tatt ferie her i livet har det vist seg at jeg er av den typen som trenger ferie fra ferien. Sånn var det også denne gangen. Tre uker med ambisiøst ferieprogram i Kenya og Tanzania etterfulgt av hektisk jobbing i Etiopia utløste akutt horisontal stilling på sofaen et par døgn, men før jeg visste ordet av det var vi i gang igjen.

Torsdag hadde den fabelaktige, kontroversielle, seksuelt eksplisitte, men også bestselgende kunstneren Bjarne Melgaard åpning på sin nye utstilling hos Fineart på Tjuvholmen i Oslo og jeg, Unni Askeland, Unni Lindell og kunst-dealer Marianne Johansen stilte seff mannsterke. Jeg sier mannsterke med vilje for i alle år har jeg altså hatt et seriøst mancrush på Bjarne Melgaard. Jada, jeg vet at han er homo, men det gjør ham liksom bare enda mer sexy.

Tanken på råbarka grisegutter som attpåtil er bortimot geniale under eksteriøret, har alltid fått hjertet til min indre grisejente til å banke litt ekstra. Så da Unni A ble intervjuet av VG og jeg overhørte henne si: «- Jeg elsker Bjarne. Jeg har alltid drømt om at han skulle endre fil…»

… Ja da måtte jeg reagere og informere om at hvis Bjarne Melgaard noen gang skulle bli så mye som en promille bifil, så sto jeg først i køen, klar til å forsvare min plass med vold om nødvendig (de serverte mye gratis champagne på Fineart denne kvelden). Merk ansiktsutrykket til det vi bare får anta er sunn, norsk og heteronormativ journalist-ungdom til høyre i bildet:

Unni L oppførte seg imidlertid eksemplarisk og konsentrerte seg om kunsten mens jeg og Unni A fjasa. Det er alltid godt å ha med seg folk som vet å representere førti plusserne med litt stil når så mye champagne er involvert!

Men dagen derpå fortsatte jeg feiringen av min indre grisejente på Marinlyst i NRK P1`s Ukeslutt i møte med slankedronning Jeanette Roede og kokk og drinkmikser Jan vardøen.

Foranledningen var at Roede hadde gått ut i en kronikk og ment at det Norske kokkelauget måtte ta ansvar for å gjøre nordmenn feite siden de brukte så mye smør og fløte i maten. Det fikk seff en dvergflodhest av mitt kaliber til å reagere.

Er det noen som har bidratt til å gjøre norske kvinner feite så er det vel nettopp slankeindustrien! Opp som en dvergflodhest, ned som en salatbladteller og opp som en fullvoksen flodhest igjen. Jojo-slanking har alle vi overvektige vært med på og den gjør oss jo bare enda feitere.

Det er noe grunnleggende frigid og kvinnefiendtlig med tradisjonell slankeindustri. Med skammens fane høyt hevet deler de ut kosemerker med rødmende kinn, veier deg kollektivt til skrekk og advarsel, eller «oppmuntring» som de gjerne kaller det, og poster fakturaer fortere enn du rekker å veie hundre gram av den smakløse og absolutt NITRISTE kalkunfileten de mener skal være så godt for deg.

Slankeindustrien har lært norske kvinner at det er det ytre som teller. Du finner ikke mange menn på Grete Roede-kurs. Du finner ingen manneblader med forside-titler av typen: Slik blir du kvitt ølvomma. Eller; Sånn kommer du i form til sommerens nye badetruser. Hos oss i kvinnebladene derimot? Need I say more?

Jeg gidder ikke mer. Jeg lever lavkarbo som passer for meg, spiser både fløte, smør og masse grønnsaker, men aldri kalkunfilet. Cottage Cheese er dessuten kjøttdeig laget av mummitroll og smaker soppinfeksjon. Det er på tide å ta grisejenta tilbake! Nøff, nøff! Derfor takket jeg også ja til å representere en annen grisegutt og fabelaktig homo, nemlig Vidar Bigboy med den nye T-skjorten hans da jeg skulle på bokslepp lørdag.

Boksleppefesten var seff på Last Train i anledning den nye boka om Norges mest legendariske rockpub der jeg har bidratt med en novelle. Men det mange ikke vet er at før Last Train ble rockpub, var stedet drevet av Vidar Bigboy så det skulle bare mangle at jeg tok på meg oppdraget å representere en gammel grisegutt.

Og for en fest det ble! Som 44 har jeg jo forlengst kommet i den alderen at mimring ikke lenger fortoner seg som en aktivitet for senile tanter på pleiehjem, men faktisk noe av det aller gøyeste man kan bedrive. Men så har vi jo gudskjelov noe å mimre om også. Det hadde vi nok ikke hatt hvis vi hadde brukt livet så langt til å telle salatblader, veie kalkunfileter og konsentrert oss om å ta oss best mulig ut som kjønnsobjekt.

Greit nok å leve så sunt man kan for å leve lengst mulig, men takke meg til et kort liv fullt av innhold fremfor en liten evighet av tomhet!

http://www.youtube.com/watch?v=q6yDPhrQIq8