Nå er jeg drittlei av den norske sommeren med regn og kuling og stikker til Mallorca! Jeg har aldri vært på charter-tur før, men en gang må bli den første. Etter å ha tatt en titt på langtidsvarselet for sørlandet og Oslo, bestemte nemlig jeg og min gode venninne Turi oss for å bli klimaflyktninger en ukes tid.
Jeg har prøvd å være sommer-patriot her nede i Grimstad i to uker nå. Denne gangen tok jeg til og med toget og boikottet den Al Qaida-oppkjøpte Sørlandsekspressen, men allerede på Nelaug stasjon viste NSB sitt sanne ansikt, ikke rart Kleppa måtte gå. Regnet øste ned, strømmen gikk og vi måtte stå og vente i en time på motgående tog som skulle trille inn på stasjonen med rennefart.
Men jeg var fortsatt optimist og så fort det ble en glippe i skydekket, styrtet jeg ned på brygga og kjøpte krabber til hele familien uten hensyn til at det ble ti grader så fort sola forsvant fra terrassen. Krabber må som kjent spises ute, det er noe enhver sørlending vet. Jeg var som besatt, sommer skulle jeg ha!
Jeg burde jo imidlertid tatt hintet da en liten flokk skjærer stakk av med krabbeklørne så fort vi snudde ryggen til. Min far har nemlig matet et skjærepar gjennom to vintere nå og de holder hus i kirsebærtreet rett over terrassen. Med to katter og en familie som ikke verdsetter å bli vekket av skjære-spetakkel klokken 05.00 hver morgen, har han møtt stor motstand mot skjærer som kjæledyr, men står på sitt.
Nå har fjørkreet fått unger også, noe som resulterte i at vi måtte tørne ut av dundynene helt ukristelig tidlig en morgen til et spetakkel fra helvete selv. Den største skjæreungen skulle nemlig prøve seg på å fly for første gang, men kræsjlanda på terrassen til stor begeistring for katta. Det var skvæk, fres, mjau og knurr i et desibel-nivå som kunne vekke de døde. Lillesøs Ida måtte trå til i hansker og pysj og redde krabaten mens en bekymret matfar engstelig bivånet det hele i bakgrunnen.
Heldigvis var det den årlige kortfilmfestivalen i byen så vi hadde i det minste litt innendørs-aktviviteter å bedrive mens regnet høljet ned og menget oss med film-celebriteter som best vi kunne.
Jaggu stakk ikke krompen innom Grimstad også, men han måtte Ida ta bilde av, jeg holder meg klokelig unna kongelige etter Mette-Marit-fadesen sist.
Kortfilmfestivalen er uansett ikke halvparten så spennende som den fabelaktige Ibsen og Hamsun-festivalen som går av stabelen i Grimstad i august, der jeg er booket inn for å kåsere sammen med tungvektere som bl.a. Dag Solstad. Som Tara-peut er jeg seff ikke skvetten for å måle muskler med den mannsbastionen som fortsatt er norsk åndselite og benket meg til på torget sammen med sjef for Ibsen og Hamsun-festivalen; Torolf Kroglund, og la en slagplan.
Jeg skal kåsere om småbyen og verden utenfor som er tema for årets festival og tenkte jeg skulle begynne med den gangen Grimstad Adressetidende hadde et leserinnlegg på trykk med tittelen «Lene Wikander og Jesus kristus». En sammensetning som vel må sies å være både utenfor verden og småbyen, men det må dere kjøpe festivalpass for å få høre mer om. De er til gjengjeld veldig billige nå i Juni.
Mens jeg er på Mallorca håper jeg imidlerid at de av dere som er på Twitter holder liv i den nye hashtagen #blomstenmin, inspirert av DrGreves sommerslagord for gratis tamponger: «Ta vare på blomsten din». Har dere ikke fått det med dere enda, utlyser nemlig DrGreve en konkurranse der du skal levere ditt eget navn på «blomsten din» og vinne «freshe bikinier». Jeg sier som @charila: «Venninne treffer bekjent på stranden. Venninne sier: Fin bikini du har! Takk, men jeg synes jeg får litt bollemus i den.»
Det er på tide med litt ugressmiddel i blomsterbedet så femtitallet kan dø en gang for alle! Selv har jeg foreslått både «Just in beaver», «Pølseboden» og «Flaggermusa», men jeg er sikker på at dere kan bedre!
Tiss-tel???
Haha, ikke dumt! 🙂