Hvorfor er det liksom ikke lov til å være bitter her i landet, hæ? Å kalle noen bitter er den aller mest blodige fornærmelse i det norske språket. Selv «morder» blir for et kompliment å regne i forhold. Men er du bitter da skal du ha takk, da er du det mest ynkverdige kreket født med ski på beina ever! Dessuten er du helt sikkert kvinne og over førti. Det er stort sett kvinner over førti som blir bitre. Det er derfor uttrykket heter «å ta det som en mann» og ikke som en kvinne.
Jeg er bitter! Sist ble jeg bitter over at norske Kjærsti Elida Guseck (38) og hennes unge datter kanskje har ligget døde i en uke i sitt hjem i Sverige dit de flyttet for å komme unna Kjærstis voldelige ekskjæreste. Og selv om det onsdag ikke var bekreftet at dødsårsaken var drap, langt mindre var utpekt en gjerningsmann, tillater jeg meg likevel å være bitter over at Norge så sent som i 2009 toppet statistikken over partnerdrap i Europa bare fordi Kjærstis skjebne fikk meg til å tenke på akkurat det.
Men det er jo først og fremst hverdagsbitterheten som er så stigmatiserende. Den bitterheten som fyller deg etter at du aldri fikk den anerkjennelsen du mente du hadde krav på i jobben. Bitterheten over forgangen og kanskje til og med delvis bortkastet ungdom der du brukte mest tid på å ta deg ut så du skulle fremstå som best mulig objekt for gutter og menn i hormontåka fordi det var det «man» mente du skulle gjøre. Never mind at flere av gutta du strevet sånn med å gjøre kur til hadde et utseende som mest av alt minnet om middagsrester – så lenge du så fresh ut var det jo greit.
Så er det jo også kjærligheten som etter sigende gjør oss kvinner aller, aller bitrest. Det at vi aldri fikk den vi elsket og begjærte den gangen vi elsket og begjærte dem. For alle vet jo at en kvinnes sanne verdi ligger i å være elsket og begjært av den rette! Og når vi sånn førti pluss ofte innser at det selvfølgelig bare er det reineste piss, løfter hodet, begynner å se oss rundt og kreve i stedet for å gi, blir vi som kjent ofte kalt både bitterfitter og bitre rødstrømper.
Ordet ”bitter” er hentet fra Det Nye Testamentet og kommer av ordet for galle og magesyre. I Det Nye Testamentet defineres bitterhet som et etisk fenomen. I den kristne kulturen regnes bitterhet derfor den dag i dag i beste fall som galt, i verste fall som synd. Mennesker som er bitre bør irettesettes, de må omvende seg fra sin bitterhet.
Kall meg hedning! Jeg lar meg ikke irettesette og nyter min bitterhet med stolthet! For å kjenne bitterhet må du først ha kjent urettferdighet. For å bli en bitterfitte må du først ha tatt et oppgjør med livets harde realiteter. At jeg er bitter er kanskje den største styrken jeg har. Det gir meg nemlig krefter til å gi livet slik «man» mener det bør leves en på trynet!
Den som aldri har vært bitter, har aldri forsøkt seg på noe virkelig stort!
RRH
Bitterfitter MÅ jo være tidenes navn på et opprørsk jenteband! Nesten så jeg er klar til å samle sammen venninner nå;D
Lene Wikander
Haha, jeg stiller på triangel og slagverk! 😉