Vaginas tapte Atlantis

Etter å ha gått rundt med frukt på hodet hele forrige uke, har jeg denne uken konsentrert meg om blomster. Nærmere bestemt min egen blomst.

Det var i hvert fall slik jeg lærte å omtale det kvinnelige kjønnsorgan da jeg noen år på Jamaica livnærte meg av å oversette amerikansk husmorporno for et norsk ukeblad. Dere vet sånne føljetonger om udødelig kjærlighet, sirlig illustrert av staute menn og kvinner i nød? Jepp. For de av dere som ikke har lest særlig av den slags kan jeg altså opplyse om at det hele stort sett er et skalkeskjul for å presentere absurd feminisert pornografi for lengtende, amerikaniserte husmødre. Min mest brukte setning var nemlig følgende: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst». Wtf?

I dag er mitt første innlegg i min faste spalte for Cupido – Bladet for kåthet og glede, nemlig i salg og publisert på nett. Spalten har som dere vet av (u)naturlige årsaker fått tittelen «Kåthet og vrede». Første tema ut er gutteklining da det er lite som får blomsten min til å bevre mer enn det. Vi har alle vårt.

Årsaken til mitt vaginale fokus denne uka har desverre likevel ikke vært gutteklining, men en oppfordring fra den legendariske orgasme-aktivisten Betty Dodson til alle kvinner om å lære sitt eget kjønnsorgan bedre å kjenne. Jeg møtte Betty for min neste spalte samt et lengre intervju til neste nummer av Cupido som dere derfor må vente litt med å få lese, men så mye kan jeg allerede røpe: G-punktet finnes ikke!

Når man ser intrikate, anatomiske illustrasjoner som den over, kan heterofile kvinner kanskje være tilbøyelig til å mene at det heller er snakk om at menn ikke klarer å finne veien, de vegrer seg jo ofte mot å stoppe og spørre om riktig retning når de er ute på tur. Men som seksuelt aktiv med både kvinner og menn gjennom et langt liv, har jeg likevel lenge mistenkt G-punktet for å være vaginaens mytiske Atlantis da særlig menn sin evinnelige trang til å banke spydet mot min delikate blomst, ikke akkurat har medført at det tapte paradis ble funnet for å si det sånn.

Og etter å ha tilbragt den siste uka med knipeøvelser, speil, staking, støting, pressing og klemming – ingen skal si jeg er en journalist som ikke tar research alvorlig! Har jeg en gang for alle konkludert med at Betty Dodson har rett. Utover det syns jeg menn bør øve seg mer på å lese kart og bli flinkere til å stoppe og spørre om veien:

http://www.youtube.com/watch?v=LqbN1F2Lx60&feature=player_embedded