Gammelrosabloggen is back!
Jeg har en hard uke bak meg. Min indre skrulle har bedrevet utagerende festing i fri dressur i anledning Grand Prix. De to semifinalene ble feiret på homsebaren London Pub i Oslo med seks storskjermer som seg hør og bør.
Mange homser har som kjent et nærmest symbiotisk tett forhold til Grand Prix. Den typiske Grand Prix-homsen vi kjenner fra media kan til forveksling minne om en piasava-kost snudd på hodet; altså like tynn og med ditto, bleket hårsveis. Som det meste annet vi blir servert i media er dette bare halve sannheten. Selv feiret jeg nemlig første semi med frisør og porno-forhandler Vidar Bigboy og flere andre homser med samme kroppsfasong og ikke minst Grand Prix-attitude som meg selv.
Som man ser av bildet over hadde jeg i anledningen iført meg min plisserte sekstitallskjole som jeg hadde slikt strev med å få hjem fra New York. Grand Prix er fest! Fest er fashion! Glitrende, gal, glamorøs, glad og gal fashion!
En skikkelig Grand Prix-sang skal skåre svært høyt på pompøsometeret. Grand Prix er en høytidsuke for alle oss med en indre diva som skriker etter å få komme ut. Så da det ble klart at Norge røyk ut etter første semi, fulgte jeg hjertet og sverget til Hellas løpet ut. Ikke så mye på grunn av klærne, de hadde vel egentlig vært bedre tjent med å ta dem av – særlig vokalisten, slafs – men på grunn av det ellevilt pompøse refrenget.
Selve finalen ble tilbragt alene på sofaen hjemme – to semier på London tar på for en gammelrosablogger, men jeg hadde kontakt med Eurovision-rørsla via den store Grand Prix-tråden på debattforumet til Gaysir.no der dere jo vet at jeg henger mye). Iført glitrende gammelrosa fra topp til tå, benket jeg meg til med jordbær og champagne.
Til tross for vill utskjelling av mitt Hellas-kanditatur både på Gaysir og Facebook, ble det jo under avstemningen raskt klart at jeg hadde Europa med meg. Poengene tikket inn til Hellas hele veien og medførte en svært høy listeplassering totalt sett. Yey! Typisk nordmenn å være så dølle! De satt sikkert der bak laptopene i slåbrok og grå filttøfler og bitcha om kvalitet og plagiat og ikke jublende over fest og sirkus i glitrende gammelrosa som seg hør og bør. Hmpf!
De av dere som henger på Facebook-gruppa til Tarapi vet jo at jeg og Tarapi-følger Heidi Strikedilla diskuterer mulighetene for en gammelrosa moteblogg. Grand Prix-gudene skal vite at det trengs! Prøv å gå ut med leopardhatt i Oslo og den blir umiddelbart revet av hodet ditt av tullinger som skal prøve den. Nordmenn har ingen respekt for oss skap-divaer!
Hverdagsmoten i Norge suger! Hvor er alle plaggene med sin egen personlighet sånn som min obsternasige kjole i psykedilsk plisse`? Hvor er glitteret? Hvor er glamouren? Hvor er gullgryta ved enden av regnbuen? Vi kan ikke la homsene få ha den alene! Jeg og Heidi oppfordrer derfor alle dere tarapauter der ute til å sende inn bilder av divaene som henger i deres skap slik at de kan få komme ut i lyset! Ja til mer hverdags-Grand Prix nå!
Men mest av alt har jeg skrevet dette innlegget for å vise dere at sometimes fashion rocks too! Det er nemlig med tårer i øynene at gammelrosabloggen nå hedrer den fabuløse designeren Christopher Kane sin regnbue av en vår- og sommer-kolleksjon for 2011. Vel vitende om at han burde vært hedret langt tidligere for å invitere gammelrosa-stjerne numero uno; Beth Ditto, opp på scenen under sin visning allerede i 2007. This is as gammelrosa as it gets:
Åh, endelig en som har skjønt det – GLAMOOOOOOR!!! Vekk med det gråtriste og skjulesvarte, fram for farger, glitter, strass, fjær mm samt GLAMOR!!!! 😀
Elsker den lille silkeforleoparden din samt hatten! For ikke å snakke om plisseen (gidder ikke lete etter aksenten på dette fremmede tastaturet). Go Girl Go!!!
Ah, takk for det! Alle fortjener å glitre litt, det ville være for trist hvis det bare var bimboene som fikk lov 😉 Glitrende innpakning med tungt innhold, that`s gammelrosa for ya`ll! 😉