Tag Archives: skål

Mitt Afrika – Hva er din fars navn?

Da har vi omsider installert oss i Nairobi – første stopp på den store Afrika-turen. Her svinser alle rundt stripynta på hotellet og feirer engelsk koloni-jul med stor buffet. I de tidligere britiske koloniene er det jo fortsatt første juledag som teller. Selv feiret vi julaften i går som gode nordmenn ombord på Turkish Airlines via Istanbul. Menyen var litt annereldes enn hjemme i Grimstad, men tyrkisk kebab er godt det også.

Vi hadde i hvert fall pyntet oss forskriftsmessig.

Og vi sørget selvfølgelig også for å spre rikelig med juleglede under flybytte på Ataturk flyplass i Istanbul.

Riktignok så vi ikke julestjernen på det siste strekket hit til Nairobi, men månen hang julemett og tung på himmelen langt der oppe ved siden av oss og det var minst like fint.

Jaggu hadde vi ikke så griseflaks at vi fikk en treseter ved nødutgangen også. Og det er ikke BARE på grunn av den indre kapreren som bygger seg opp i meg etter fire timer i lufta som jeg jo har blogget om før, at nødutgangen er luksus. Det er seff også på grunn av den ekstra plassen. Man er da tross alt både 180 cm høy og omfavnsrik. Julefrosken jeg fikk av Hilde da jeg var på fyllefest i Trondheim forrige helg, var seff også med. Hilde ble jeg kjent med sist jeg var i Afrika, nærmere bestemt i Botswana i fjor. Vi single førtiser er jo vant til å kysse frosk – julaften inten unntak!

Men det var da vi nærmet oss landing på Kenyatta flyplass at jeg ble minnet om at de familieverdiene vi hjemme i Norge er så glad i å feire og dyrke i disse søte juletider, er for reine singeltilværelsen å regne i forhold til store deler av verden. For folk flest her på jorda er ikke familie bare mor, far og barn, men også tanter, onkler, bestemødre, bestefedre, fettere, kusiner og det meste man deler blod med. Hele klanen skal med, du er liksom ingen uten å være det i kraft av hvem du kommer fra eller hører til.

Med min urbane familiebakgrunn fikk jeg derfor litt hetta da det i den ene rubrikken på landingspapirene sto at hvis du ikke var gift, måtte du fylle ut din fars navn også. Jeg elsker min far og han elsker meg, men jeg tror nok ingen av oss har særlig behov for at han skal ta ansvar for hva hans 44 år gamle datter skulle finne på i Kenya. Det kunne nok fort jazza opp julefreden i Grimstad der han bor, for å si det sånn.

Slekter skal følge slekters gang, men bare i de færreste kulturer er det mor man måler generasjonene og barnas formelle tilhørighet etter. Mannssamfunnet har dominert siden tidenes morgen og dominerer fortsatt. Da er det ekstra gøy å komme hit til Afrika der alle vi mennesker opprinnelig kommer fra og vite at de siste års Human Genome Project har sporet oss tilbake hit gjennom DNA som bare overføres fra mor til datter.

Så resten av turen presenterer jeg meg bare for mannlige myndigheter som «Me Tarzan» og titulerer dem: «You Jane?» Vi begynner med et døgns togtur fra Nairobi til Mombasa i morgen kveld. Skål så lenge!

Leave a Comment

Russisk vodkarulett

Åh du milde tsarina, russisk aften er ikke noe for nordmenn altså! Jeg sitter her og blogger med solbriller med sånn innlagt lesebrillestyrke siden jeg ikke for mitt bare liv kan finne ut hvor det ble av de vanlige lesebrillene mine lørdag kveld.

Jeg forstår enda ikke helt hva som gikk galt, vi gjorde jo alt riktig. Akkurat som Marit Christensen lærte meg borte i Petersburg, ble vodkaen kun servert til kraftig, russisk mat. Jeg hadde jo laget biff stroganoff med alt av tradisjonelt tilbehør. I tillegg løftet vi armen og utbragte en skål for verdensfreden slik man skal hver gang man drikker.

Og fulgte forskriftsmessig opp med å tømme hele vodkaglasset i en slurk.

Før vi like forskriftsmessig svelget den ned med en bit mat.

Nå er det jo riktignok ganske dårlig stelt med verdensfreden for tiden så det ble en del skåler, men jeg lurer på om det kan være fordi vi startet vår russiske aften på svensk vis at vi kom så skeivt ut etter hvert. Jeg rekvirerte nemlig to av de nevenyttigste gjestene til å skru sammen et badeskap fra IKEA til forrett og IKEA stikker som kjent ofte kjepper i hjulene for god livskvalitet.

Humøret holdt seg imidlertid gjennom hele hovedretten.

Men da desserten var fortært og det var tid for snacks, kom bjørnefitta på og siden gikk det bare en vei.

Nedover…

Inntil jeg våknet på sofaen med sovebriller fra Kenya Airways på hodet og solbriller på nesen. Jeg har i grunnen enda ikke kommet meg og vurderer virkelig hvit jul i år. Håper dere har en litt bedre start på uken enn meg der ute. Vi snakkes!

Leave a Comment