Tag Archives: Facebook

Klovnenes kamp

Let`s face it. I dagens sosiale medier-kultur er vi alle blitt jøglere i sirkusforestillingene vi kaller våre liv. Manesje-klovner på konstant turne fra publikum til publikum. Noen mer talentfulle enn andre selvfølgelig, men livet på veien er helt klart ikke noe for pyser. Bare spør Jørn Hoel.

Da Thomas Seltzer tidligere i dag posta dette bildet på Facebook (som jeg desverre har måttet slette fra denne posten fordi noen viste seg å ikke ha humor), ble jeg nemlig sittende å måpe i (be)undring. Her har vi altså Jørn Hoel på en lokal scene rett ved dassdøra, flankert av det som vel best kan beskrives som livstrett publikum og med reklame for ukens drink i baren.

Bildet skal visstnok være tatt i forbindelse med en konsert Hoel holdt på en lokal pub på Hadeland i 2009 og som du kan lese anmeldelsen fra her.

I avisen er det redigert og croppet, men det originale bildet er kunst. Art by accident. Aldri har jeg sett noe som så presist oppsummerer virkeligheten som jøgler på livets landevei.

Facebook i et nøtteskall. Instagram behind the scenes. En altomfattende snap fra folkedypet. Et rørende klipp utenfor crop-rammen. Et hysterisk glimt av virkeligheten slik ingen ser den.

Bildet har alt: Artistens voldsomme innlevelse og slit, den grelle blitzbelysningen nesten bare en amatørfotograf med mobil kan skape, dodøra og bar-skiltet som sier alt – absolutt alt – om menneskets gjennomgripende behov for å bli elsket og sett.

Og da har jeg ikke NEVNT publikum en gang! Er det de som har bedt fotografen ta et Facebookbilde av dem sammen med Hoel? Er de bare fanget i et tilfeldig blitzlys? Er det en trusefjerner i glasset hun ene holder i hånden? Listen med eksistensielle spørsmål er uendelig.

Jeg legger derfor bildet ut her med håp om at Nasjonalgalleriet umiddelbart kontakter fotografen og kjøper det inn til sin samling. For dette er ikke et bilde av Jørn Hoel. Dette er et bilde av oss alle. Av klovnenes kamp for tilværelsen.

Godt nytt år. Rock on!

Leave a Comment

Å flagge (st)ut

Da jeg gikk på barneskolen i Bodø og det var lemen-år på Saltfjellet der smågnagerne sprakk i sinne i et slags kollektivt raseri-selvmord, hadde vi et uttrykk blant rampe-kidsa i gata som sa at «ti tusen lemen kan ikke ta feil».

Nå er det motbevist en gang for alle. Snart tjue tusen nordmenn har til nå meldt seg inn i FB-gruppa «Nei til nytt flagg» og i går måtte sjølveste Erna Solberg avkrefte at et nytt, norsk flagg var under planlegging da en representant for medlemskveget ba henne ta affære på FB-veggen.

norsk-flagg-islam

Hele dette kollektive selvmordet av den sunne fornuft er basert på et innlegg på den samme tullebloggen som for en tid tilbake lurte så mange til å tro at alle kunne se FB-passordet deres hvis de hadde en giraff som profilbilde.

Rene Kleiveland som han kaller seg, går nemlig friskt ut i en bare halvmorsom tekst og påstår at bildet av flagget over, nå straks er klart som Norges nye flagg. At så mange nordmenn kaster seg på, kan derfor ikke bare tilskrives deres elendige sans for humor, men også en enorm vilje til å få bekreftet sine dypeste fordommer, frykt og hat.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gratis skolegang biter ikke på alle. Hva slags jævla hatefull og fullstendig stupid stut må du ikke være for å harmdirrende bite på noe sånt og til og med poste det på FB-veggen til statsministeren og be henne ta affære?

index

Noe av det verste med denne kreftbehandlingen jeg gjennomgår for tiden, er at jeg må holde meg i Norge og nær Ullevål sykehus hele tiden. Norge er et fantastisk land på så mange måter, men nettopp derfor gjør det meg dobbelt deprimert å se det intellektuelle forfallet en velstand som vår desverre ser ut til å medføre blant så altfor mange.

Men nå kan jeg endelig snart flagge ut litt igjen. Nyttårstur til Thailand er allerede booket og neste mandag har jeg siste cellegift før jeg begynner på stråling. Når jeg har kommet meg litt etter den, setter jeg kursen til Berlin for å intervjue fantastiske stand-up komiker Margaret Cho som kommer til Norge med showet «Mother» på Latter i Oslo 15. Desember. Det kan dere bare ikke gå glipp av!

prvw_0_165858

I mellomtiden tenner jeg et FB-lys med flammekaster over alle rasehatende, imbesile nordmenn som truer med å rive landet i filler med sin manglende evne til kildekritikk og tilgang til sosiale medier. Det er de som er den virkelig skammen over nasjonen!

Jeg sier som Margaret Cho: I don`t like it when it gets racial:

 

 

Leave a Comment

Mitt Afrika – Tilbake til skolebenken

Som de fleste av dere kanskje har fått med dere, så braket det løs på sosiale medier samme dag som jeg pakket kofferten for å dra hit til Sør-Afrika. Jeg hadde jo den frekkhet å stå frem som seksuelt aktiv kvinne utenom kontortiden for den slags. Som vi vet er det jo også litt forskjell på oss kvinner og menn når folk tenker koffert.

sa2 037

Etter at Nettavisen og jaggu også salige Agderposten, skrev om sex-naboklagen på gravlunden, har jeg rett og slett blitt levende begravd i meldinger, kommentarer og venneforespørsler på Facebook. Alle de jeg ikke har svart på, velger jeg å ta i skole her fra ghettoen i Durban.

sa2 006

Glem alle de – både menn og kvinner – som skriver at jeg «bør skamme meg», at jeg er en «syk hedonist», «hensynsløs nabo som bare tenker på meg selv», «idiot-feminist», «one night stand-hore», «orgasme-faker», «feit og støgg», «motbydelig», «avskyelig», «oppmerksomhetssyk» og «dum i hodet».

Nei, i dagens skoletime vil jeg ta for meg kun menn. Nærmere bestemt de i skrivende stund nå 134 villt fremmede mannfolka som har lagt meg til som venn, alle de av dem som i tillegg har sendt meg melding, samt noen illustrerende kommentatører fra Tarapi Sin Facebookside.

sa2 024

La oss begynne med en klassiker fra innboksen: «Hehe. Så bra av deg  :-) Skikkelig kult og bra at du ytrer dine lyster og tilfredshet :-) Sexy var du også…» Så en utdypende kommentar fra veggen: «Synes dæ e flott mæ lyd. Dæ førtælle oss at dæ gjøres ein go’ jobb. Lyden genere ikkje meg, før damo klæmme låran om øran på meg, så e høre ikkje noko. Hyl ut».

Sammen gir de to et godt bilde av hvorfor de 134 andre gutta nok har lagt meg til som venn. Samtlige har nok tolket sex-støy-klagen dithen at her dreier det seg om en kvinne som uler av vellyst fordi hun ligger og mottar en «god jobb» fra en eller annen sin manndoms stolhet, ganske så lik den lille kålormen de selv har hengende mellom beina.

De identifiserte seg seff øyeblikkelig og tenkte at her! Her har vi endelig en dame som vet å sette pris på menn som vet å «jobbe» i et tempo som får selv heteronormativ porno til å fortone seg som stumfilm i sakte kino.

Men hvorfor tenkte de ikke at her har vi en kvinne som stønner i vellyst over å bli tilfredstillt av en annen kvinne? En kvinne som vet å tilfredstille seg selv? Eller ikke minst: Her har vi en kvinne som syns det er så fabelaktig å ta en mann bakfra med dildo at hun uler på seg naboklager av fryd?

Svaret er seff like enkelt som mange vil synes spørsmålet er dumt: De tenker ikke det fordi de har lært å tenke noe annet. Vi lærer jo fortsatt altfor tidlig hvem av oss som skal fylle hvilke seksuelle sko og får sjelden muligheten til å velge mellom annet enn lyserosa med dusk eller lyseblå med snøring.

sa2 031

Og da ender selvfølgelig en sex-naboklage på en kvinne i avisen med mange mannlige lesere som tror de endelig kan få muligheten til å denge løs på ei dame som om det gjaldt overlevelsen til norsk økonomi å opprettholde gruvedriften på Svalbard.

Men vi som har vært ute en høstkveld på sokkelesten før, vet jo at det er både praktisk og gøy å bytte sko. Vi vet også at det ene ikke nødevendigvis følger det andre på en like logisk måte for alle. Det kommer alltid an på hva øynene er blitt vant til å se.

sa2 047

Så sorry alle gutta boys med friend requests: Med mindre dere er klar for å bli tatt i skole eller i ræva med den største dildoen jeg har, må jeg nok desverre takke nei.

 

Leave a Comment

Men musa mi får de aldri!

Da jeg først leste om Musember i Dagbladet tenkte jeg at dette bare var nok et påskudd for Norges største nakendesk til å blåse opp et bilde av en bollemus i blonder, men etter å ha pløyd meg gjennom hele den nærmest ufattelig stupide artikkelen, skjønte jeg jo at det virkelig finnes en gjeng kvinnfolk i Stavanger som har satt i gang Musember på alvor. Og det foregår selvfølgelig på Facebook.

Kort oppsummert dreier Musember seg altså om at Simone Neumann (36) syns det er kjipt at bare gutta får gro hår med Movember-bart og mener at vi jenter fortjener å vise at vi bryr oss om kreftsaken ved hjelp av hårvekst vi også. Rosa sløyfer er ikke lenger nok for Simone. Nå skal vi la kjønnshåret gro helt til juleaften.

Bryr du deg om kreftsaken er det altså først julekvelden Simone mener det er opportunt å ta barberhøvelen fatt og trimme musepelsen igjen, men ikke en adventsdag før! Og enda befinner vi oss bare i første avsnitt av hennes korstog-mot-kreft-intervju med Dagbladet. Simones Musembere evner nemlig ikke å passe seg for fella og ikke gå i den: «Jeg er ikke feminist, jeg vil bare at jenter også kan vise at de bryr seg», sier hun til avisen. Sånn går det når man tenker med kjønnshåra sier jeg.

Jeg tok sporenstreks med meg musa mi til frisør og bestevenn Haakon Hauge på fabelaktige salong The Suite i Oslo for å trimme alt av synlig hårvekst i ren protest mot den totale fordumming av sydvestlandet. Hadde det vært noe tak i Stavanger-jentene så hadde de i det minste latt barten gro de også!

Som singel ser jeg i hvert fall ikke poenget i å la det gro der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Har jeg flaks får jeg knapt nok vist frem dotten min til utenforstående mer enn en gang i året og enda sjeldnere på sjølveste julekvelden!

Men også dette har Simone en løsning på. For å få vist frem at de deltar i Musember-kampanjen mot kreft, har jentene nemlig bestemt seg for å hekle symboler til å henge på jakkeslaget. Ikke av tovet og farget kjønnshår riktignok, det er vel bare feminister som kan tove garn av fittehår nå for tiden slik Simone ser det, men av butikk-kjøpt og seff rosa garn.

Men akkurat når du trodde denne kampanjen ikke kunne bli mer rosablond så får vi altså vite at symbolene jentene i Stavanger sitter og hekler er ROSA TREKANTER! Altså det samme symbolet Hitler-Tyskland tvang Europas homofile til å bære i konsentrasjonsleirene under Holocaust.

Og har du ikke satt kjønnshåret i halsen enda, vil jeg bare understreke at Simone er en funksjonsfrisk kvinne i fast arbeid etter å ha nytt godene av den gratis grunnskoleutdanningen de tydeligvis kaster som perler for lyserosa svin der oppe i Stavanger.

Utdannelse og folkeopplysning biter ikke på velferdsstatens rosablonde Facebook-aktører. Hjernene deres må være litt som de bedritne nye og elektroniske stemplingsautomatene vi har fått på bussene her i byen. Du drar kortet over dem igjen og igjen, men helvetesmaskinen nekter å lese det av.

Og før noen innvender at intensjonene til Musember-jentene sikkert er gode, må jeg få lov til å minne om at selv veien til helvete som kjent er brolagt med de beste intensjoner. Musa mi får de i hvert fall aldri!

Leave a Comment

En Facebooksommer er over

Jeg har vært altfor lite på Facebook og Twitter i sommer skjønner jeg, men jeg har i hvert fall rukket å få med meg den siste trenden med at alle poster bilde av tærne sine for å dokumentere at de lever det gode liv. Jeg ønsker jo ikke å fremstå som helt bakpå selv om jeg er gammelrosablogger og ilte derfor ut i skjærgården innimellom regnskurene i Grimstad der jeg har vært i hele sommerferien og fyrte av et trend-dokument jeg også.

Som dere ser har ikke gammelrosabloggen kommet seg på instagram enda, men det tror jeg vi dropper. Jeg er ikke fra meg av begeistring over å ha blitt født i en generasjon som poster bilder av middagsmaten sin på Facebook, men jeg har seff prøvd å henge med på denne trenden også selv om jeg bare bruker et vanlig digitalkamera uten app. Det har vært tett mellom blåskjell og krabbelagene i sør der vi har hatt kontinuerlig besøk av både den urbane og den biologiske familen fra inn og utland.

Men det er det med disse skrytebildene på Facebook, de forteller jo bare halve sannheten og knapt nok det. For eksempel sier dette idylliske sommermiddagsbildet fra hagen ingenting om at vinkonsumet noen timer senere resulterte i utagerende omgang med tilreisende briter på Apotekergården.

Hver sommer bestemmer jeg meg for at i år skal jeg virkelig ta fri. Det ble ikke sånn i år heller. Som frilanser ender jeg alltid opp med flere jobber enn sommerkjoler i kofferten. Forberedelsene til et kåseri under Hamsun og Ibsen dagene i Grimstad krevde sin kvinne og selv om jeg ikke snublet av scenen eller besvimte som dere kan se dokumentert i denne snutten filmet av lillesøs Thea:

Så forteller den heller ikke hele sannheten. Akkurat som  instagram-bilder av middagsmaten ikke forteller et ord om hvor mye du svetta for å lage den, hvor mange euro den kosta eller noe om eventuell matforgiftning påført deg av halvgamle greske reker på spareplan, sier denne videoen ingenting om at jeg var kvalm av sceneskrekk et helt døgn før jeg skulle på scenen og bare satt og stirret tomt fremfor meg inntil lillesøs Thea dro meg etter nesehårene ned til festivalscenen.

Men mediedekningen av årets sommer har vært upåklagelig. Forside i to aviser og seks helsider til sammen burde få mine Fb-venner innen PR til å bli grønne av misunnelse over mine presse-skills.

Jeg trenger jo ikke å fortelle dem at mitt hemmelige våpen var å flæsje kløfta til fotografen…

Og når jeg og hagfag Roy tok Facebookbildet fra den fantastiske førtifeiringen av Tøyen Gategeriljas generalsekretær Bjørg som her…

…Så trenger vi jo ikke forklare at vi bare var linselus resten av kvelden…

Men i høst skal jeg prøve å dokumentere mer virkelig virkelighet på Facebook. Jeg mister sikkert noen venner på det, men livet er for kort til å leves på en dataskjerm.

Se flere bilder fra sommer i sør på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment

Facebook-visdommens uutholdelige letthet

Norges rikeste mann, Johan H. Andresen, er flink til å tvitre om ølpriser, dype utringninger og dobesøk under hestestevner, skrev spaltist Kjetil Rolness, ellers kjent som Jens Pikenes, i Dagbladet forleden og hamret løs på alt fjaset på Facebook og andre sosiale medier. «Framtiden er her», tordnet Rollnes i en ingress dryppende av dårlig skjult forakt over Facebook-fjas, blogg-bullshit og twitter-tull.

Det skjer noe når gud og hvermann plutselig skal uttrykke seg i den offentligheten som er sosiale medier. Hvem kan for eksempel glemme meddommeren i 22. juli-saken som følte seg som en popstjerne etter å ha blitt tatt med buksa ikke bare nede, men fullstendig fraværende, etter rabiate Facebook-uttalelser om dødsstraff her i forrige uke?

Men kjære Rolness: Dette er bare barnematen i forhold til det aller, aller verste Facebook har å by på. Glem lobotomerte dødstraff-enusiaster, lystennings-kampanjer for alt fra døde marsvin til kreftsaken og den tidligere Tarapi-omtalte tegneserie-profilbilde-kampanjen for misbrukte barn. Helvete selv har nemlig annektert et eget, lite hjørne av Facebook! Det heter Visdomshjørnet og produserer gjevnlig lettspydde og hårreisende smakløst illustrerte «sannheter» av denne typen:

Jeg trodde rett og slett ikke mine egne øyne første gang jeg så poster fra Visdomshjørnet spre seg som en pest i feeden. Et enkelt søk viste meg også at det ikke bare var en, men flere titalls tilsvarende sider på Facebook. Alle illustrert med så hinsides kitsch-illustrasjoner at samtlige fikk meg til å tenke på min tid som oversetter av husmorporno og bokomslagene den sjangeren pryder seg med. Så var da også min mest brukte setning i det arbeidet: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst».

Nettlivet er ikke for pyser som det er om ikke jeg i tillegg skal eksponeres for Facebook-følgeres bunnløse åndelige fattigdom og hang til tabloid livsvisdom så selvsagt at den får Märthas Engleskole til å fremstå som høyintellektuell!

Dette er rett og slett ikke et samfunn med gratis skolegang verdig! Når Visdomshjørnet alene har over 12 000 følgere, er det grunn til å rope et varsko! Det er dette vi må beskytte barna mot og ikke en naken pupp her og der som fjøsboka stadig sensurerer.

Jeg vurderer å starte mitt eget visdomshjørne med sirlige slagord for et meningsfullt nettliv : «Ikke bidra til åndelig forsøpling av Facebook-feeden», «Les en bok, ikke bare postkort» og «Nettlivet er for kort for tabloid visdom». For èn ting har Visdomshjørnet selvsagt rett i:

Leave a Comment

Facebooks nakensensur er også kultur!

Nå har det altså skjedd igjen! Jeg er blitt nakensensurert av Facebook. Det er jo ikke lenge siden sist de sensurerte mine halvnakne menn som kjælte for sin pondus. Det skjedde til alt overmål samme dag som VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø rappa niqab-stuntet mitt og valsa ned Karl Johan til inntekt for trangsynte og navlebeskuende norske holdninger til sløret.

Siden den gang har jeg venta på litt varmere vær så jeg kunne flashe hengepuppene i niqab foran Stortinget i protest mot blinde, norske holdninger som aldri ser kvinnen under kjolen, men bare tekstilene. Man argumenterer jo hele tiden for at det er velferden til niqab-nonner og burka-babes man er så bekymret for, mens det i virkeligheten ofte bare handler om hat. De som hvisket, tisket og snakket høylytt foraktfullt om meg der jeg gikk i niqab på Karl Johan i fjor hadde i hvert fall ikke mitt beste i tankene, det er nå helt sikkert!

Det var derfor med glede jeg sent i går kveld på Facebook kunne registrere at noen kvinner på kontinentet hadde gjennomfør naken-niqab-stuntet mitt allerede. Alle vet jo at det må pupper til for å få riksdekkende oppmerksomhet nå for tiden, det har vi jo både sett av hjemlige tabloiders dekning av «naken-aktivister» under valget i Russland og Dagbladets generelle hang til puppe-forsider.

Derfor lenket jeg altså til bildet av naken-niqab-stuntet på Tarapi sin Facebook-side med følgende tekst: «Fader! Noen har rappa naken-niqab-stuntet jeg har planlagt på Karl Johan! Under kjolen er vi alle kvinner». Men ikke før var diskusjonen i gang i kommentarfeltet, ble vi altså sett av storebror Facebook og sletta med et poff!

Nok en gang utøver altså det amerikanske nettstedet Facebook sine forskrudde og kulturelt belasta holdninger til nakenhet med makt. Dette er kulturimperialisme i praksis. Mens deler av Norge med Siv Jensen i spissen sitter og skjelver i buksene over de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå som viser at det vil bli nærmere femti prosent mennesker med innvandrerbakgrunn i de store norske byene i 2040, sitter altså det ganske norske folk på Facebook i 2012 og lar seg snik-puritanisere av rabiate internett-milliardærer med verdiene sine dypt grunnfesta i kristenfundamentalismen.

Enda mer foruroligende syns jeg likevel det er at så mye som hjemlige aviser skriver om Facebook så er det altså det at moren din kan legge deg til som var den store Facebook-nyheten i Norge denne uka. Det er ikke innvandrene som kommer til å fordumme nordmenn og lede oss frivillig til skafottet, det er våre egne bevisstløse holdninger! Fuck Facebook!

Leave a Comment

Jeg har giftet meg!

Jeg er gift! Gratulasjoner er på sin plass! Som jeg har nevnt før så er man jo den absolutte pariakaste i vår amerikaniserte kultur dersom man er en fortsatt menstruerende kvinne uten barn. Men når man passerer førti med god margin, slipper man heldigvis gjerne dette evinnelige gnålet fra familie, venner og tilfeldig forbipasserende om du ikke skal gifte deg og skaffe deg barn snart. Man har innsett at min tid som fruktbar rugekasse for fremtidens despoter er på hell og lar meg være i fred. Giftinga slutter de imidlertid ikke å mase om!

«Men er det ikke stusselig å være singel da?» «Vil du ikke ha noen å bli gammel sammen med?» «Joda, gamle tante Magnhild gifta seg jo aldri og levde til hun var nesten hundre, men så levde hun med rullegardinene trukket ned hele året også!» Så desperate er de etter å få vervet fler medlemmer til tosomhetstyrraniet at de ikke tar fem øre for å prøve seg på arrangert ekteskap American style heller. Hvor mange ganger har jeg ikke kommet i vennemiddager der alle er par bortsett fra meg og han ene, single gnomen man har spadd frem fra vennekretsens skilsmissestatistikk i håp om at vi skal «finne tonen» så de endelige kan gjøre en ærbar kvinne av meg?

Men nå er det nok! Gammelrosabloggen er hentet frem igjen og har i anledning den amerikanske høytidsdagen Valentines Day, aksjonert sammen med Tøyen Gategerilja. I dag har jeg derfor giftet meg med meg selv! Jeg fridde så søtt jeg kunne inne på badet og utrolig nok fikk jeg ja!

Og jeg er ikke alene heller. En kjapp sveip på internett viser meg flere nettsteder der særlig amerikanske kvinner har gjort det samme. De gidder rett og slett ikke dette høymiddelaldergnålet om at en kvinne finner sin verdi gjennom å være elsket av en partner lenger! Get with the program, vi lever i 2012! Noen av oss vil faktisk elskes av opptil flere! Jeg valgte meg et sort slør til selve seremonien da jeg syns tosomhetstyrranene kan få beholde det uskyldsrene, hvite. After all er det en stund siden sist jeg var jomfru. Det var riktig så vakkert!

Utfordringene med å få aksept for mitt nye ekteskap med meg selv, tårnet seg imidlertid selvsagt raskt opp. Allerede da jeg skulle oppdatere sivilstatusen min på Facebook, nektet det amerikanske nettstedet å akseptere min partner uten en bekreftelse fra henne, noe de ikke ga meg anledning til å gi. Men hva kan man strengt tatt forvente av et nettsted som nylig sensurerte mitt bilde av menn som kjæler for sin pondus?

Jeg fikk imidlertid oppdatert meg til «Married» og i skrivende stund hagler gratulasjoner og likes inn. Jeg har kjøpt en nydelig ring til hver ringfinger som jeg akter å både briefe og vifte med i alle middagselskaper fremover. I motsetning til alle selværklært lykkelig tosomme der ute, VET jo jeg at mitt ekteskap vil vare livet ut! Dessuten kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg til spenningen med å være litt utro av og til! Jeg er helt sikker på at min kone vil forstå. Happy Valentines! Håper tosomhettsyrraniet setter en hjertesjokolade i halsen!

Se flere bilder fra bryllupseremonien på Tarapi sin Facebookside.

Leave a Comment

Fuck Facebook!

Fytti katta, denne uka starta med et par skikkelige wakeup-calls hva øvrighetas overgrep angår, altså! Mandag hele uka hva idioter, svinepelser og reaksjonære tullinger angår, det er nå helt sikkert!

Det begynte med at VG flesket til med et noe reaksjonært Niqab-stunt som toppsak på nett, og selv om konklusjonene VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø synes å trekke om at alt er burkababes sin egen feil når de blir behandla som møkk her i landet, er noe annerledes enn den jeg trakk da jeg selv gikk i Niqab på Karl Johan i fjor, syns jeg godt hun kunne kreditert Tarapi for ideen. Men klart, siden det tjener en viktig og riktig kjønnsdebatt, gir vi gjerne ved dørene her i Tara!

Fabelaktige Shabana Rehman klinka imidlertid sporenstreks til med et tilsvar til Skarsbø der hun perfid korrekt påpeker at «De fleste samfunn ser på kvinnekroppen som offentlig eiendom, tildekket eller avdekket . Det er «kvinnekroppen» vi frykter.» Før hun spør: » Hvem eier kroppen? Kvinnen, mannen, samfunnet, politikken, moteindustrien eller ideologiene?»

Det var dette vi diskuterte på Tarapi sin Facebook-side da jeg lenka til et hylende morsomt kjønnspolitisk bilde av menn som kjæler for sin pondus:

Det gikk imidlertid ikke mange minuttene før Facebook fjernet bildet fra hele nettstedet. Poff, sa det, på venninners, venners og Tara-peuters vegger, og bildet var borte. Facebook mener tydeligvis at det er pornografisk og støtende. Nå er Facebook riktignok et amerikansk nettsted og vi vet jo alle at de er fullstendig frigide når det kommer til offentlig visning av hud over there, men at kristenfundamentalistene fullstendig hadde tatt over samfunnet allerede før valget var jeg altså ikke klar over. Dette bildet lar de nemlig fortsatt stå:

Dette også:

Men vi førtiser vet jo hvor skoen trykker. Mens vi sludrer foran sløret og krever at kvinner skal iføre seg mindre klær for å bevise sin frigjorthet og Facebook glatt lar gravide og nakne kjendiskvinner kose med bulen som demonstrerer den viktigste grunnen til at vi kvinner er satt på jorden og kan være stolte av vårt kjønn, kan det altså under ingen omstendigheter tillates at det harseleres over kjønnsroller og menn som kjæler for sin pondus! After all så er det jo menn med pondus som styrer både Facebook, VG, og det offentlige ordskiftet når alt kommer til alt!

Fuck Facebook!

Leave a Comment

Siste tog til helvete

Jeg er fortsatt ganske oppildnet av dommedag, særlig siden Dagbladet forleden kunne melde at vår kjære, amerikanske radio-pastor ikke gir seg, men kliner til med ny dommedagsdato den 21. Oktober. Yey! Jeg ble faktisk så begeistret for denne nyheten at jeg bestemte meg for å ta helg allerede på torsdag.

Men en forespørsel i statusfeltet på Facebook om det var noen andre som følte for å kaste inn håndkle, la humla suse og drikke vin som om vi levde i de siste dager, førte dessverre ingen steder hen. Herregud for noen dølle venner jeg har! Vel, bortsett fra Tøyen Gategeriljas trofaste soldater, Turi og Frode da, men det kommer jeg tilbake til.

Da det ble klart at ingen ville leke med meg tenkte jeg at faen heller, jeg er ingen engstelig kjerring som ikke tør gå på byen alene! Jeg har noen venninner som heller begår selvmord ved offentlig ildspåsettelse enn å gå alene på restaurant eller pub. Jeg har aldri skjønt greia. Det er jo alene du møter de morsomme menneskene! Sitter du der begravd i venninner og endeløse samtaler om traurige ektemenn og slitsomme unger, er du jo ikke tilgengelig for verden som passerer revy rundt deg. Da kunne dere jo strengt tatt like gjerne sittet rundt kjøkkenbordet hjemme!

Som sagt så gjort. Jeg tok på meg de absolutt høyeste hælene jeg har, slengte gerilja-kamuflasje-veska over skuldra og satte kursen ned til den legendariske rocke-puben Last Train i Oslo som var mitt faste vannhull da jeg fortsatt var ung og entusiastisk.

Last Train er en veritabel kulturinstitusjon hva norsk rock angår. Her så Turboneger med Hank Von Helvete sine rumperaketter dagens lys for første gang og her har den harde kjerne av norske rock-entusiaster samlet seg i alle de 25 årene stedet nå har eksistert. Grattis Last Train! Likevel har det vært skuffende lite dommedagsrock fra scenen her. På torsdag kompenserte man imidlertid for dette, om ikke fra scenen, så i hvert fall fra bardisken.

Geriljasoldat Frode var allerede på plass, naturlig nok siden han jobber som bartender her og Turi var innkalt via sms etter endt kveldskift. Men det var mens jeg satt der alene at magien som forventet fant sted. Inn døra veltet keyboardisten i det norske, symfoniske black metal-bandet Dimmu Borgir sammen med to kvinnelige blodfans som hadde reist helt fra Australia for å få med seg ekte dommedagsstemning i Oslo Spektrum lørdag 28. mai når Dimmu Borgir gjør helvete hett sammen med sjølveste Kringkastingsorkesteret.

Kanskje har du aldri hørt om Dimmu Borgir, men det har resten av verden gjort! Norsk Black Metal, i tabloidene ofte beskrevet som «satanrock», er SVÆRT i utlandet og ved siden av band som tidligere nevnte Turboneger og a-ha, er Dimmu Borgir Norges største eksportvare hva musikk angår. Mer overraskende hang imidlertid Mikkel Gaup seg på det gode selskap.

Han var i det amorøse hjørnet og la inn en ganske kraftfull sjarmoffensiv halveis i min femte øl. Småbrisen og smertefullt klar over at jeg ikke har hatt verken menn eller kvinner mellom laknene på all den tid jeg kan huske, vurderte jeg å ta imot tilbudet. Mannen har jo tross alt vært sammen med den vaskekte sexologen Kristin Spitznogle, så noen soveromskills må han jo ha, tenkte jeg.

Men da Mikkel fortalte meg at det var Kristin som dumpa ham og ikke omvendt, ble jeg litt mer skeptisk. Omtrent samtidig kom imidlertid geriljasoldat Turi fra kveldsvakt og begravde hodet i hendene sammen med Frode. Det ble en festaften av de sjeldne! Så har du ikke noe å finne på i helgen – stikk på byen alene! Hva har du å tape? Det er tross alt bare drøye fire måneder igjen til dommedag!

Leave a Comment