Da er vi omsider tilbake i gamlelandet etter en flight fra New York der jeg led en skjebne verre enn døden og ble plassert ved siden av en hyperaktiv fireåring på et overbooket fly. Det kostet praktisk talt min siste livsgnist å klare og unngå å myrde krapylet på de mest bestialske måter med plastgaffelen hun konstant sparket opp i ansiktet mitt under middagen.
Men jeg sier som den legendariske New York-feminsten Marilyn French: «Enhver kvinne vet at en skjebne verre enn døden alltid er bedre enn døden». Jeg var dessuten døden nær uansett etter en hesblesende uke i The Big Apple med Unni Askeland der vi avsluttet med en storstilt jakt på kronprinsesse Mette-Marit hjemme hos Sissel Breie, Norges generalkonsul i New York.
Foranledningen var at Unnis gode venninne Kristin Dahle hadde invitert oss til en event med den norske designeren Nina Skarra der hun skulle presentere arbeidet sitt med fokus på bærekraftighet. Nina Skarra sitter som ekspertrådgiver i prosjektet Fibers for the Future og evenementet gikk derfor av stabelen sammen med en representant for FN. Unni var i vinden fra første stund og blitslysene haglet.
Men siden Skarra er en av favoritt-designerne til Mette-Marit skulle altså kronprinsessen også delta og jeg og fotograf Xenia Villafranca hadde fått det for oss at vi skulle prøve oss som kjendis-journalister og sikre oss et lite scoop for Tara med et bilde av Unni og Mette-Marit samt en liten kommentar.
Unni antydet imidlertid tidlig at vi hadde en lite lys fremtid som potensielle Se & Hør-reportere da vi ikke kjente igjen en eneste av de celebre bloggerne, filmstjernene eller musikkprodusentene som var der. Jeg trodde for eksempel at han ene i Stargate var en av servitørene. Man kan altså ikke følge med på alt. Men Mette-Marit kjente jeg altså igjen med en gang bare så det er sagt!
Jeg sirklet raskt inn byttet og stilte meg opp i bakgrunnen sammen med servitør Stargate.
Sakte men sikkert fikk jeg elget meg nærmere og nærmere Mette-Marit, objektet for våre tabloide lengsler.
Jeg ga Unni streng beskjed om å holde seg i nærheten så hun kunne være klar for foto når jeg fikk kapret kronprinsessen, men til forskjell fra oss kjente ikke Unni bare igjen de celebre gjestene, hun kjente dem faktisk personlig også.
Men til slutt fikk jeg omsider rakt Mette-Marit hånden og kronprinsessen inntok det klassiske ansiktsutrykket «hva i all verden er du?»
Jeg snudde meg øyeblikkelig for å se etter Unni som seff hadde forsvunnet over alle hauger igjen og sto bakerst i lokalet og skålte med Stargate-servitørene nok en gang. Det bør være unødvendig å si at kronprinsessen ikke virket videre imponert over mitt flakkende blikk og stotrende fremtoning da jeg ba henne om et bilde med, øh, eh, altså, skal vi se.
I ren desperasjon så jeg ingen annen utvei enn å smile og late som jeg var en slags gal fan og hoppet inn ved siden av henne foran fotografene selv. Man kødder altså ikke med kronprinsessen!
Tara-fotograf Xenia så på meg med et sjokkert spørrende blikk og fyrte av fra hofta i rein refleks. Siden hun er lita og nett og rekker meg til hofta i utgangspunktet, ble kameravinkelen maks uheldig for dvergflodhest-fotografering sånn at alle dobbelthaker ble eksponert nedenfra og opp og jeg seende ut som jeg hadde rømt fra Dissimilis ved siden av alltid like freshe Mette-Marit. Min karriere som kjendis-journalist er derfor over før den har begynt! Aldri mer!
Legg igjen en kommentar