Jeg er helt utslitt etter å ha vært opp klokka seks hver morgen denne uka. Og før noen av dere der ute i marsvinhjulet begynner å briske dere og si: Hva så? Jeg er oppe klokka seks hver morgen, lager nistepakker, sender barna på skolen og kjører til jobb klokka åtte. Vit at mitt hjerte gråter for dere og at dere har min dypeste medfølelse, men vit også at selv om samfunnet ynder å gi inntrykk av det, er det slett ikke slik livet er eller må være for oss alle!
Det er mange år siden jeg tok konsekvensen av min legning som B-menneske, sluttet i fast jobb og begynte som frilanser. Jeg orket rett og slett ikke flere komatøse morgenmøter med søvn i øya og sikkel på haka mens opplagte kolleger som attpåtil gjerne hadde syklet til jobb i kondomdress og hjelm, presenterte optimistiske fremdriftsplaner med skingrende morgenfrisk stemme.
Hjernen min fungerer ikke før etter ti om morgenen, sånn er det bare. Helt optimalt fungerer den likevel først utpå kvelden en gang. Jeg har derfor en hverdag der jeg står opp tidligst klokka ti og aldri legger meg før to. Unntak forekommer, men jeg prøver å unngå dem som pesten. Det er nok zombier der ute som det er om ikke jeg også skal begynne å rave bevisstløst rundt i samfunnet klokka åtte om morgenen.
De få gangene jeg har måttet ta de overfylte morgenbussene her i landet, har alltid endt med akutt dødsangst etter å ha klamret meg til livet i en stropp mens bussjåføren roper oss lengre bakover i bussen der vi stues sammen som svett kveg på vei til slakteriet. Mer enn en gang har jeg falt på kne og kysset asfalten etter å ha kjempet meg ut av slike busser med livet i behold og sverget: Aldri mer!
Så ikke kom her og si at jeg ikke vet hvordan dere lider der ute i rotteracet! Jeg forlanger imidlertid et minimum av respekt for oss som har valgt å leve på frilanslønn uten råd til ferie, bo på et leid jomfrubur og unngått å få barn med alle tilgjengelige prevensjonsmidler, nettopp for å slippe disse daglige og halsbrekkende mentale saltomotalene i marsvinhjulet!
Min nabo har ingen respekt! Jomfruburet mitt ligger i en typisk bygård på Tøyen i Oslo med leiligheter på begge sider av oppgangen. Husordensreglene sier ro mellom klokka 23 og 07.00. Helt siden jeg flyttet inn har hun terrorisert meg med å ringe på døra og fortelle meg at hun ikke får sove fordi jeg ser på TV etter klokken 23. Hun måler meg fra topp til tå med et blikk som forteller absolutt alt om hvilket svin av en narkoman samfunnssnylter og selvsentrert hedonist hun mener jeg må være som ikke forlengst ligger inntullet i dyna på det tidspunkt og venter på å løse billett til slaktebussen neste morgen.
Som gammel pønker med solid merittliste hva brudd på husordensregler angår, ble jeg seff øyeblikkelig skamfull første gang hun kom og skrudde ned lyden til èn strek på fjernkontrollen på slaget elleve hver kveld – med det resultat at jeg siden har hatt en ganske kreativ fortolkning av kveldsnyhetene på NRK1 all den tid det er praktisk talt umulig å høre hva som foregår med bare en strek lyd.
Men ble hun fornøyd? Neida! Forrige uke da jeg var på overnattingsbesøk annetsteds, ringte hun nemlig min husvert og samboer som for tiden befant seg på sørlandet og klaget på uutholdelig TV-støy fra jomfruburet. Hun sa hun hørte kontinuerlige dumpe drønn når hun la øret ned til vinduskarmen inne hos seg. Wtf???
Så hele denne uka har jeg tvunget meg ut av dundynene klokka 06.00 når naboen også står opp, ringt på og klaget over en bråkete kaffetrakter, at hun smatter når hun spiser frokost , at det dunker i vannrørene når hun trekker ned i do og minnet henne på husordensreglene som sier ro til 07.00. Klokka 06.30 når hun skrur på TV2`s Nyhetsmorgen har jeg rigget meg til ute på verandaen som er vegg i vegg med hennes og spilt samme låt på full guffe hver dag:
http://www.youtube.com/watch?v=1f7aNtsqvtQ
10 kommentarer
Fra nå av kommer du alltid til å ha en egen liten krok i mitt hjerte.
Aaaaaw – og jeg som elsker hjertekroker! Jeg lover å ikke bråke der inne!
Har igjen fått bekreftet at det er såååå berettiget at jeg alltid gleder meg til dine tarapier! Hilsen et med tiden noe modifisert F-menneske…
Haha, F-menneske – du verden! Men er det jeg alltid har sagt; alfabetet har mange deilige bokstaver
Stakkars deg da, du som ikke har hørt om headsett?!
Jeg syns vel heller noen burde gi naboen et kurs i øreproppbruk skal man først ty til rekvisitter
Kjære Lene! Jeg husker deg som en bauta på Hulen, litt småskummel og veldig artig den gangen også. Jeg må bare få uttrykke min takknemlighet for at du nå jevnlig beriker og forlenger mitt liv – det er normalt svært sjelden jeg hauker høyt foran skjermen, men altså ikke lenger. Kolleger snur seg, barn og katter blir redde. Du er rett og slett jæla vitti som de fortsatt sier her. Mer!
Haha, så vitti å høre, Synnøve! Jeg var på en gjenforeningsfest på Hulen i forfjor, du finner et innlegg om det på bloggen. Ble jo nesten rørt til tårer. Vi får ta en reprise en dag før vi dør!
Var der sjøl, og fikk med meg både tale, hatt, Kafkatraktere og annet knask. Synes vi holder oss godt, jeg! Reprise any day!
Ja vi er som god årgangsvin, Synnøve!
4 Trackbacks
[...] krevde at jeg kastet meg ut av dynene allerede klokken syv om morgenen og som dere vet er dette et tidspunkt på døgnet jeg klok av skade aktivt boikotter til vanlig. Da jeg ankom Gardermoen for å starte på programmet Oslo – Gøteborg, totimers [...]
[...] gulvet som en trassig og illsint fireåring i et møterom, på gata, eller kanskje aller helst på morgenbussen, slå med hendene og rope “Neeeeei” før jeg skriker “Jeg vil [...]
[...] da jeg heller ikke har særlig gode erfaringer med å måtte stå opp grytidlig om morgenen, gikk det som det måtte gå da jeg kastet meg ut av dundynene klokka sju neste morgen for å rekke [...]
[...] bidige morgen? Hva med meg som allerede blir terrorisert av en sinnsyk nabo som ser ut til å mene det burde være straffbart og dra seg lenger enn til 06.00 på morgenen? Hva med oss som syns at hver dag er og skal være forskjellig og ikke bare en rekke robot-dager [...]