Dette er en kapring!


Nå har jeg akkurat landa i New York og befinner meg på hemmelig hotell-adresse et sted på Manhattan. Det var nemlig såvidt de slapp meg inn i landet, langt mindre av flyet, så jeg ligger lavt i terrenget en stund fremover. Barn har ingenting på fly å gjøre! Ikke mødrene deres heller!  Punktum!

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå har jeg endelig passert førti med god margin og slipper dette evinnelige gnålet fra familie, venner og tilfeldig forbipasserende (folk fornekter seg jo som kjent ikke) om jeg ikke skal skaffe meg barn snart. Man har innsett at min tid som fruktbar rugekasse for fremtidens despoter er på hell og lar meg være i fred, men fredelig er det jo desverre ikke blitt lell.

Som fortsatt menstruerende kvinne uten barn er du jo den absolutte pariakaste i vår kultur. Så langt nede på verdighets-skalaen befinner vi oss faktisk at det er helt legetimt for villt fremmede å stille  oss innvaderende spørsmål det aldri ville falt dem inn å spørre noen andre om i stupfylla en gang. Ja er du steril da eller? Ja, nei, du venter vel på den rette mannen du da? Og så seff det store, altoverskyggende HVORFOR.

DSC09620Hva du enn svarer må du ikke finne på å svare som sant er: At du rett og slett ikke har lyst på barn. At du syns babyer er sekskilos terrorceller utplassert i det ganske samfunn av satan selv. Skryt heller på deg en dødelig og egg-drepende sykdom, hva som helst. Det sjokket og den endeløse tiraden pinlig personlige spørsmål sannheten avstedkommer hos spørsmålstilleren, er bare ikke verdt det. Særlig hvis hun selv er nybakt mor.

Nybakte mødre er så stolte av kroppens evne til å reprodusere seg selv at jeg egentlig er forundret over at de ikke bærer egglederne rundt halsen som et smykke. De dundrer ut på gater og kafeer med resultatet av celledelingen ulende i en firehjuls barnevogn til skrekk og advarsel for alle som har en hjerne som ikke er overstyrt av kroppens hormoner til enhver tid.

På gata rotter de seg gjerne sammen flere i slengen og går to-og-to barnevogner i bredden på fortauet, stirrer barnløse kvinner foraktfullt inn i hvitøyet og dytter på så vi må skvette ut i veien der vi såvidt unngår å bli overkjørt av bussen med et nødsrik. På kafeer okkuperer de halve gulvflaten med vogner, bleiebager og plastposer mens de drar ut lakterende bryster totalt uten hensyn til oss som kanskje sitter der fyllesyke en søndag og kjemper med å få ned dagens første måltid.

Jeg har likevel funnet meg i det. Jeg har godtatt at småbarn og babyer har sin plass i samfunnet. Ja, jeg har til og med valgt å respektere deres mødres rett til å eksistere i det offentlige rom, men nå er grensen nådd. Nå er det rett og slett nok. Jeg finner meg faen ikke i det lenger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter åtte timer ombord på en transantlantisk flight til New York med en konstant hylende baby tvers over midtgangen og en tikilos snørrvalp hengende med hodet først nedover tv-skjermen min fra stolryggen på setet foran – uten at deres respektive mødre enset mine gjentatte forespørsler om de vennligst kunne få lille Muammar al-Gaddafi junior til å holde kjeft og sitte rolig i ti minutter, ser jeg det nødvendig å ty til verbal vold.

Dette er en kapring! Nå tar jeg kommandoen tilbake! Og jeg har amerikanerne her borte med meg!
Sju av ti reisende mener at familier med små barn bør sitte på en egen seksjon av flyet, viser en undersøkelse fra det amerikanske nettreisesamfunnet TripAdvisor.

Jeg velger å ta det et skritt lenger og forlange at de reiser med egne fly! Desverre var flyvertinnene helt klart nybakte mødre selv på denne flighten da de ikke tok særlig lett på det når jeg til slutt tømte et glass vann i huet på snørrungen foran meg. Men flyvertinner er det jo sjelden noe hjelp å få av uansett:


14 Responses to “Dette er en kapring!”

  1. ida
    22. mars 2011 at 16:43 #

    Herlig :) Husk å vanne mødrene også 😉

    • Lene Wikander
      22. mars 2011 at 17:08 #

      Ja, glemte jo helt dem, men hoser dem down på returen 😉

  2. ithil
    25. oktober 2011 at 21:55 #

    Jeg elsker dette innlegget! Jeg bestemte meg som sjuåring at jeg ikke ville ha barn. Nå er jeg 26 år, så jeg regner med at det blir et kvart århundre med mas fra folk og et stk. overgangsalder før jeg får noe respekt for mitt valg. Men det er godt å vite at jeg ikke er alene!

    • Lene Wikander
      26. oktober 2011 at 11:47 #

      Et kvart århundre med mas it is! Bare å stålsette seg, men etter hvert utvikler man et eget øre-filter som siler vekk det grøfste gnæget 😉 Og nei: You are not alone! :-)

      • Elisabeth
        6. desember 2013 at 06:34 #

        Eg elsker deg for dette innlegget og alle de andre. Helt enig! Barn burde være på egne fly!:-)
        Du er faktisk dama eg drømmer om å vere;-) Du e rett og slett fantastisk!

        • Lene Wikander
          6. desember 2013 at 10:51 #

          Haha, takk for det, til uka skal jeg ut å fly igjen, men heldigvis bare til Berlin så kort tur 😉

  3. Inger J. Riksheim
    15. juli 2014 at 18:02 #

    Hehe… hadde nå blitt irritert selv jeg, enig i at skal en sitte i mange timer ( eller uansett i grunn) så må en passe sine barn så de ikke maser hull i hode på andre. Det er sikkert like irriterende og få alle disse spørsmålene om ditt valg som det er for gravide og plutselig bli frarøvet alt personlig luftrom. Merkelig fenomen at en på død og liv skal legge seg bort i alt alle andre driver med. Stå på ditt du jeg holder med deg. Hilsen 4 barns mor og bestemor.

  4. Roy Moland
    30. mars 2016 at 09:05 #

    Hvis man skal reise med buss, trikk fly eller båt, så må alle være litt overbærende med hverandre. Vi må tåle at barn ikke er voksne. Alt med måte selvfølgelig, men her ytres noen ekstreme holdninger som får meg til å tenke «det er sannelig ikke rart det er krig og vold i samfunnet».
    Jeg er selv barnløs av eget valg og mener at de som ikke tolerer at barn er barn bør unngå kollektive situasjoner. Bli hjemme eller kjøp deg en privat jet! Et annet alternativ er å kjøpe et hytte langt unna folk. Der kan du tapetsere NY skyline på en elangveggen og palmer på strand på den andre. Deretter er det bare å sprette Vinkartongen og nyte den barnefrie stillhet, uansett om du ønsker tropeferie eller storbyliv! Da risikerer du heller ikke å starte ennå en krig! 😀 God ferie. <3

Trackbacks/Pingbacks

  1. Jeg har giftet meg! - 14. februar 2012

    […] før så er man jo den absolutte pariakaste i vår amerikaniserte kultur dersom man er en fortsatt menstruerende kvinne uten barn. Men når man passerer førti med god margin, slipper man heldigvis gjerne dette evinnelige gnålet […]

  2. Jeg vil takke akademiet… - 27. februar 2012

    […] vold mot samtlige av verdens fremtidige despoter under åtte år som har løst billett til en slik maraton-frestillling over Atlanteren som den jeg hadde til New York i fjor for […]

  3. Kunsten å være jetlagged - 7. mai 2012

    […] fjor holdt jeg på å kapre flyet til New York i ren desperasjon. Jeg får aldri sove ombord og det eneste som gjør at jeg i det hele tatt […]

  4. Mitt Afrika – Hva er din fars navn? - 25. desember 2012

    […] det er ikke BARE på grunn av den indre kapreren som bygger seg opp i meg etter fire timer i lufta som jeg jo har blogget om før, at nødutgangen er luksus, det er seff også på grunn av den ekstra plassen. Man er da tross alt […]

  5. Quiet, bitch! | Lene Wikander - 15. juli 2014

    […] forhold til fly og holdt jo nesten på å kapre en flight til New York for et par år siden som jeg blogget om her. Premie nummer to er derfor seff en rykende fersk DVD med Pam Ann live i New […]

Leave a Reply