Da har jeg skalpert meg. Cellegift-programmet fra Ullevål var ubønnhørlig: Både hår, øyebryn og vipper vil falle av. Håret først, vipper og bryn litt senere. Så i stedet for å stå og dra av meg håret i klumper og laser som et levende lik om et par uker, gikk jeg og frisør Haakon på The […]
Mitt liv som agurk og andre grønnsaker
Ingen spredning til pupp eller lymfer var meldingen fra Ullevål forrige fredag! Sorry at jeg ikke har blogget det før, men når jeg er så euforisk og livet går så fort som det har gjort i det siste, nøyer jeg meg ofte med bare å oppdatere Tarapi sin Facebookside. Så vil du virkelig henge med […]
Alt de aldri forteller deg om puppekreft
Åhrg! Jeg gruer meg så jævlig! I morgen skal jeg opp på Ullevål igjen og få de endelige svarene på om svulsten de fjernet viser tegn til spredning. Jeg skal også få vite alle detaljer om videre behandling. Om jeg skal ta cellegift i 6 eller 16 omganger og når vi begynner med det. Men […]
Hjelp, puppen min klukker!
Åh du milde Jesus, jomfru Maria og hele jævla saligheten hva man skal gjennom her i livet altså. At levende mennesker overhode er i stand til å kjede seg, går over min forstand. I mitt liv er det i hvert fall ikke et kjedelig øyeblikk. Ikke bare sitter jeg med deadline og prøver å finne […]
En helvetesuke med kreft
I går ble jeg operert for brystkreft og i dag åpner jeg Aftenposten og ser at det går mot verneplikt for jenter i Norge også. Jeg foreslår at Forsvarsministeren umiddelbart tar kontakt med meg for et skreddersydd opplegg til ny helvetesuke som virkelig kan gjøre kvinner av norske småpiker. Jeg kan tilby et skuddsikkert opplegg […]
Kreta-døgn ved havet
Vi er egentlig her på Kreta sammen med Tove Nilsen for å gå i fotsporene til hennes populære roman «Kreta-døgn». Vi er de første journalistene hun noen gang har valgt å vise sitt elskede Kreta til. Men egentlig sitter vi bare stille og snakker. På strendene, tavernaene, i fiskebuktene, i grottene og på de greske […]
Jippi, jeg har brystkreft!
Folk er faen meg gale, men aller galest er nok vi med en rykende fersk kreftdiagnose. Jeg har alltid ansett meg selv for å være et sånt middels emosjonelt menneske med en rimelig sunn evne til både å la meg begeistre, bli fly forbanna og lei meg uten fullstendig å miste grepet på virkeligheten. Men […]
Mens vi venter på Godartet
Nå er det jo ikke akkurat en godartet beskjed jeg sitter her klistra til smarttelefonen for å motta, men som over gjennomsnittet glad i ordspill klarte jeg ikke la Godot gå fra meg i tittelen her. Dere vet det absurde skuespillet om to fyrer som venter på en herr Godot som aldri kommer? Jepp, akkurat […]