Hvem glemmer vel sosialrealismens klamme grep om norsk litteratur da vi førtiser var unge lesehester? Klassikere som «Senere Lena», «Hard asfalt» og ikke minst «Kjør meg til Slottsparken», lærte oss jo tidlig at livet ikke var for pyser i en tigerstad med klør. Jeg føler i grunnen at jeg er i ferd med å hente […]
Tramp-stamp og cellegift
Du vet sånne utvaska, blå tattiser man oftest ser på overarmene til godt voksne karer på brune barer, eller i litt slitne tramp-stamp-delfiner og sommerfugler på ryggen eller leggen til førti pluss-damer på stranda? Jepp, et par sånne har jeg fått på puppen av Ullevål sykehus. Thank you very much. Det holdt liksom ikke at […]
Death by Unga Bunga
Da har jeg i hvert fall funnet ut hvordan jeg kommer til å dø. Frilanslivet med kreft er ikke noe for pyser. På mandag skal jeg inn på Ullevål og få beskjed om hva slags cellegift jeg skal på og hvor lenge. Etter det har jeg booket time for skalpering hos bestevenn og frisør Haakon […]
Fuck tante Augusta!
Kan man tulle med kreft? Ja, selvfølgelig. Hvor mye kan man tulle med kreft? Det kommer an på hvem sin kreft du tuller med. Min kreft? Den kan jeg tulle med så mye jeg vil. Jeg heter Lene Wikander og jeg har kreft. Jeg fikk det i går. Det vil si, jeg har nok hatt […]