Permisjonshelgen min fra Radiumhospitalet ble ikke som jeg hadde tenkt. Det er jo ofte sånn. Du starter med allslags planer i optimistisk tro på at det er du som har kontroll over livet. Fordi det finnes folk du elsker, fordi det er så mye gøy, slitsomt, vondt, godt og helt vanlig å tenke på og […]
Slemmeste pike på sovesal 1
Det var et lite håp om at jeg kanskje skulle bli utskrevet fra sykehuset etter legevisitten i går, men den gang ei. I stedet har de satt meg på bo-trening. Så i dag har jeg spist frokost i sittende stilling for første gang på to uker. Mirakelet skyldes den medisinske nyvinningen populært kalt prompeputa, hemoroide-polstring […]
Instagram fra lasarettet
Jeg har fått noen meldinger i innboksen fra folk som syns selfien jeg tok med legene på behandlingsbenken var for drøy. Oh boy do I have news for you! Jeg har ikke tall på hvor mange tusen lår-selfies jeg har sett på Facebook i min tid. Riktignok har jeg sjelden sett noen av landets beste […]
Radiumdumdidei
Jupp, her ligger jeg fortsatt på Radiumhospitalet. Ikke noe klarhet i når jeg slipper ut annet enn at det i hvert fall ikke er noe i nærheten av umiddelbart. Etter ti dager hadde jeg imidlertid helst sett at det var i forigårs. Men det går ikke, det skjønner selv jeg såpass mye smerter som jeg […]
Når hjernen er a-Lene
Jasså, så du merker kognitiv svikt, husker jeg kreftlegen min på Ullevål spurte interessert da jeg satt der som en sylta agurk til første kontroll etter endt behandling. Han er nemlig også kreftforsker og overordentlig interessert i alt som har med brystkreft å gjøre. Kognitiv svikt er en vanlig bivirkning av cellegift-behandling og innebærer at […]
Dåsemikler med puppesleng
I går kom endelig telefonen fra Radiumhospitalet: Det er ikke tegn til kreft, kun forstadier. Jeg måtte øyeblikkelig på do og drite. Lettelsen jeg følte var altså meget fysisk. Jeg må likevel inn til en omfattende operasjon der dåsa skal sløyes og bløgges etter alle kunstens regler, men den tid, den sorg. Forstadie til underlivskreft […]
Forventet ventetid
Det absolutt mest mentalt belastende med kreftbehandling slik jeg opplever det, er ventinga. Enten du venter på prøveresultater eller scanninger underveis, eller som jeg gjør nå: Venter på resultatet av biopsiene som ble tatt av meg på mandag. At det er forstadie til kreft er på det rene, det jeg venter på er å få […]
Kreftutredning Vol. 2
«Tegn til celleforandringer i underlivet» er det siste du vil høre fra gynekologen din når du nylig er ferdigbehandlet for brystkreft og akkurat har begynt å komme deg igjen. «Store felt med celleforandringer» har du enda mindre lyst til å høre fra kirurgen som akkurat har undersøkt deg på Radiumhospitalet, men det fikk jeg altså […]